Jesus døde,men sto også opp igjen for å gi liv til enhver som vil ha evig liv.

Påske er tid for både sorg og glede.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Påske er tiden for glede for noen og sorg for andre. 
Noen lever i frykt og noen lever uten håp.
Alt dette døde Jesus for og gjenoppsto.
Han forstår alt mennesker går gjennom uansett situasjon. 
Du er elsket av han uansett situasjon.
Mange klandrer Gud for det vonde de opplever,men han skader ingen,han ønsker at mennesker skal ta avstand fra det som kan skade dem.
Han har skapt mennesker med en samvittighet som er ment til å gi signaler om rett og galt.
Når mennesker ikke følger sin samvittighet så kan det gjøre stor skade for både store og små.....
Gud ønsker ikke det,men noen mennesker ønsker skade andre,og da går det ofte galt fordi mennesker selv skader andre.....
.Gud vil og ønsker gode liv for alle ,men det vil ikke alle mennesker ,og Djevelen oppmuntrer onde mennesker til å rive ned alt Gud prøver å bygge opp.......derfor vinner noen ganger det onde over det gode her på jord,dessverre,men skyld ikke på Gud for ondskap,skyld på mennesker og skyld på den Djevel som elsker ondskap......
Alt dette døde Jesus for og gjenoppsto slik at vi mennesker kan ha mulighet til å få det evig godt.........,
Jorden skal ikke bestå for evig,men himmel og Helvete blir for evig ......Jesus og Djevelen bereder sine steder for å få flest mulig i sin evighet......
Valget om evigheten det får hvert enkelt menneske uavhengig av mye eller lite vondt her på jord.
Til syvende og sist er det dette som teller for hvert enkelt menneske på jord........
Skrevet av Torill Erdal.

Alt for Jesus jeg nedlegger.

Påskens fortelling i ord / bilder / sang / og dikt.

 

Av Axel Remme

”Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.” (Mat 26,36-45) 

Enkelte tekster i Bibelen gir en opplevelsen av å trå inn på hellig grunn. Særlig gjelder det slike avsnitt i evangeliene som slipper oss nær Jesus i bønn, hvor vi kan høre noe av hans ord og fornemme hans kamp. 

En slik tekst er særlig beretningen om Jesu bønnekamp i Getsemane. Her nede i denne hagen ved Oljebergets fot i Kedrondalen, hvor tempelhøyden ruver på motsatt side, foregikk den viktigste bønnekamp på jorden. Gjennom nattetimer og i skyggen fra tunge oliventrær. 

I. Her begynner Jesu Kristi lidelseshistorie. 

1. Selv om en kan se Jesu lidelse gjennom alle fire evangelieberetningene, så er det likevel her den mest avgjørende kampen satte inn for menneskehetens frelse. Nå skulle det gå fra slag til slag i den ubeskrivelige tunge åndskampen Jesus måtte igjennom. Helt til den var over på Golgata, da han i dødsstunden ”ropte med høy røst: Far, i dine hender overgir jeg min ånd!” 

Jesus var fullt ut vitende om hva som skulle skje og når. Som Johannes skrev: ”Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen.” (Joh13,1) Eller som han sa i Getsemane: ”Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.” 

2. I Getsemane kom Jesus med en gang i stor åndelig smerte og nød for det var det fullkomne, rene mennesket og den allvitende Guds Sønn i samme person, som nå var gått inn i den avgjørende strid for menneskenes frelse. Fordi han var i ”menneskets skikkelse” og var alle menneskers stedfortreder innfor Gud, ble han tynget av sorg og angst, og ”bedrøvet inntil døden! ” 

Den syndfrie skulle nå bære syndens skyld og dom. ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi ved ham skal bli rettferdig for Gud.” (2 Kor 5,21) Jesus ble ikke gjort til en synder. Da hadde han ikke kunne vært ”en soning for våre synder”. Men han ble ”gjort til synd for oss”. Dette er en vanskelig og dyp sannhet. Jesus tok vår synd på seg så fullstendig, at det best kan sies slik: Han ble ”gjort til synd for oss”. Han ble gjort til selve årsaken til at han måtte lide soningsdøden for alle mennesker ”for syndens skyld” (Rom.8,3). 

Som om den var hans egen, tok Jesus hele ansvaret for vår skyld og synd. Derfor sies det i Gal 3,13: ”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss.” Kristi lidelse og død var en straff han led på våre vegne. Derfor heter det i Jes. 53,5: ”Straffen lå på ham”. 

3. Den sorg, angst og bedrøvelse som kom over Jesus i Getsemane, viser flere ting. 

a. Først viser det sannheten vi synger i sangen: 

”Det knustes et hjerte i sorg og ve, 
Guds Lam tok min byrde på seg. 
Ja der på Golgata hendte det: 
Guds hjerte ble knust for meg.” 

Det skjedde allerede her i Getsemane. 

Jesus var nå under den overveldende byrde av vår fornedrelse, skyld og synd som ble lagt på ham. Han var det ”Guds Lam som bærer verdens synd.” For han ble ”såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.”

At hans sjel ble ”bedrøvet inntil døden!” betyr neppe bare vanlig angst for døden. Men det er uttrykk for den voldsomme sjelesmerte han led. Han som ikke hadde synd og derfor ikke skulle dø, måtte gå i døden for verdens synd. På en overveldende tung måte opplevde Jesus det å måtte motta ”syndens lønn”, som ”er døden”. (Rom 6,23) 

b. Uttrykkene som brukes om Jesu lidelse her, viser at han både er bedrøvet, har sorg og angst. Han er tynget av sorg over menneskets nød som følge av dets dype syndefall. Og han er bedrøvet over at selv hans eget folk, som har fått så mye lys og omsorg, ikke skjønner at det lever i vantroens mørke. Dertil opplever han angsten for den hellige Guds vrede og dom over synden han nå skal ta, hvor han også må gå gjennom gudsforlatthetens nød og mørke. 

c. Med sin sorg og bedrøvelse viser Jesus også sin sanne menneskelighet. Den kom til syne både i angsten og i bønnen. Han er fullt og helt til stede i menneske - skikkelse, og må føle, kjempe og be som et menneske. Slik blir han ”prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.” Han kunne ikke bruke sin guddomsmakt mot det som ville skje, men ”gav avkall på det å være Gud lik.” For hensikten var som det står i 1Pet 3,18: ”Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud”.

II. Getsemane - bønnens ord. 

1. Jesus ble alene i bønn. Tre av disiplene var nær, men ”han gikk et lite stykke fram”, fortelles det i teksten. Lukas skrev at ”han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast”. (Luk 22,41) 

Jesus var ofte alene i bønn. Slik som det fortelles i kap. 14,23: Han gikk ”opp i fjellet for å være for seg selv å be.” En sang uttrykker denne situasjonen her slik: ”Det var alene Jesus led hist i Getsemane. Alene drakk han angsten kalk og led vår straff og ve.” 

Navnet Getsemane betyr ”oljepresse”. Med det som hendte her ble Jesaja - profetien oppfylt: ”Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene, og av folkene var det ingen med meg.” (Jes 63,2-3) 

2. Hva ba Jesus om i Getsemane? Egentlig om to ting. Det første var: ”Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi!” Bønnen åpenbarte som nevnt hans sanne menneskelighet. Den viser ”mennesket Kristus Jesus” som roper på Guds hjelp og befrielse i sin ytterste nød. 

Han visste at det ikke var mulig. Likevel ba han slik. Ikke for å slippe, men for å makte. Det er ikke fritak Jesus ber om, men det er kraft til å tåle. I Hebr. 5,7 sies det om Jesus: ”Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden.” Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.” Bønnhørelsen gikk blant annet ut på å makte Guds svar uten å fortvile eller svikte oppgaven. 

Det andre Jesus ber om er nettopp at Gud vilje må skje: ”Ikke som jeg vil, bare som du vil.” Her får vi det fullkomne eksempel på det å være helt overgitt til Guds vilje. ”Skje din vilje” de samme ordene som den tredje bønnen i Fader vår. 

Denne bønnen er kalt ”den vanskeligste bønn”. Men den er også den avgjørende bønnen. ”Her er det hovedslaget står. Her er det vi vinner den egentlige seier eller lider det avgjørende nederlag. Her kjempes de åndelige kamper, men her gir Gud de herligste seire”. (Biskop H.E. Wisløff. 

Med sin bønn og handling oppfylte Jesus salmeordet: ”Å gjøre din vilje, min Gud, er
min lyst, og din lov er i mitt hjerte.” (Sal 40,9) 

3. Jesu bønn i Getsemane lærer oss at vi alltid skal underordne våre formål under Guds, og være villige til å la Gud råde. Denne bønnen sammen med Fader Vår er det store forbilde på rett bønn. Selv i den dypeste sjelekamp og største prøvelse, skal vi be om at Guds vilje må skje. 

I Getsemane ble det fastslått en gang for alle, at synden kunne ikke sones på annen måte enn ved Guds Sønns korsfestelse. Guds vilje kunne bare skje ved at Jesus slik ble ”en soning for våre synder, …” (1 Joh.2,2) 

III. Jesus lot disiplene oppleve Getsemane. 

1. De elleve fikk være vitner til dette, som ble deres siste opplevelse av felles samvær med ham. Til sammen kunne de ta vare på så mange glimt av hendelsen, at det ble denne klare beretning for ettertiden av det som skjedde, til tross for tretthet, natt og søvn. Særlig tre av dem ble vitne til hans bønnekamp. 

Dermed kunne en bibeltekst siden, i alle tider ta Jesu disipler med inn til Getsemane - dramaet. Denne del av Jesu Kristi lidelseshistorie, viser mer enn noe hans sjelekamp for vår frelse. Når dette ble mulig, er det fordi Gud slik sørget for at hans barn siden skulle få hjelp til å ane noe av ”hva vår frelse kostet har”. Selv om vi må erkjenne som vi synger: ”Og aldri jeg utgrunne kan, hva da min frelser led. ”Sorg og angst kom over ham”. ”Min sjel er bedrøvet inntil døden!” 

2. «Bli her og våk med meg» sa Jesus til Peter, Jakob og Johannes, som han hadde tatt med seg lengst inn i hagen. Det var den beskjeden eller det kallet de fikk i denne avgjørende natten. 

Men Jesus ”fant dem sovende”. Det var nok ikke bare på grunn av nattetiden de sovnet. Men i Getsemane var det en atmosfære av den svære åndskampen, som gjorde dem søvnige. 

Det synes å være slik at når åndskampen tiltar, sovner vi lettere, som for disiplene den gang, De ”var ikke i stand til å våke”. Det er skuffelse i Jesu spørsmål da han fant dem sovende: ”Så var dere da ikke i stand til å våke …” De hadde ikke kraft og var ute av stand til det. 

3. Jesus vekker med fornyet kall til å våke og be. ”Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse!” Nå var det disiplene selv det særlig gjaldt. Jesus ba ikke dem om å be for seg, men om å ”bli her og våk med meg.” Vi kan ikke be for guddommen, men vi skal be til ham. Og ta imot rådet om å våke. 

Den som våker, ser at fristelsene kommer, og ved bønn får han styrke til å møte den på rett måte. Disiplene var i særlig grad av behov for denne formaningen nå, ettersom det var like før deres store prøve. 

Men Jesus minner om at vårt kjød er skrøpelig. Av oss selv makter vi verken å våke eller å be. ”Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.” De hadde uttrykt vilje til å stå med ham. Ja, de tilbød seg endog å dø med ham. (v.35) Tross deres gode vilje, var de nå ”ikke i stand til å våke en time”. Selv da det var mest alvorlig, sovnet disiplene. 

Finner han også oss igjen sovende”? Det er nå en spesiell tid for å våke og be. Hører vi hans vekkerord og den sterke påminnelse om å søke Guds vilje i bønn og handling. Det er Jesu kall og utfordring til oss alle fra Getsemane!.
 
 
 
 
 
 
 

////////////////////////////////////////////////////////

DIKT TIL ETTERTANKE....
 
( påskefesten er ikke kunstig stimuli)

Sa Jesus at rus er så bra?
Sa han at av rus blir du glad?
Ba han deg å dope deg ned?
Sa han at alkohol gir deg fred?
Ba han deg å fylle og feste?
Sa han at han er med på det meste?
Sa Jesus at du skal som andre 
i påsken rundt i fylla vandre?
NEI,jeg har ikke hørt om det,
bare hørt at han døde på et korstre,
At han led for at du skal ha fred,
at han døde i mitt og ditt sted.
Har du tenkt hvor stort dette er , 
at han døde for hver enkelt især.
Tenk og at han sto opp igjen,
Han ønsker å være din venn.
Mange vil ei tenke på det,
Helt til plutselig en dag de får se,
At Jesus bereder ett sted,
for at mennesker i evighet får fred.
Men mennesker har jo et valg,
Alt er gratis ,ikke engang billigsalg.
Men vil du gi tanken litt rom,
Kanskje da at fyllefest gjør deg tom.

Skrevet av Torill Erdal.
 

 

 

 

Dine hender er fulle av blomster.

Now when the sixth hour had come, there was darkness over the
 whole land until the ninth hour. And at the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, “My God, My God, why have You forsaken Me?” Some of those who stood by, when they heard that, said, “Look, He is calling for Elijah!”
 Then someone ran and filled a sponge full of sour wine, put it on a reed, and offered it to Him to drink, saying, “Let Him alone; let us see if Elijah will come to take Him down.” And Jesus cried out with a loud voice, and breathed His last. Then
 the veil of the temple was torn in two from top to bottom. So when the centurion, who stood opposite Him, saw that He cried out like this and breathed His last, he said, “Truly this Man was the Son of God!” (Mark 15:33-39)