Synd ,sykdom,frelse og legedom hører sammen.

FUNNET PÅ NETTET.  ( andakter og prekener)

 

Synd og sykdom, frelse og legedom hører sammen. Men kan vi dermed si at enhver sykdom er straff for synd? Nei. Det svarer Jesus tydelig på i Johannes 9: 1-3.

(Joh 9:1-3 1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. 2 Hans disipler spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind? 3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.)

Vi kan si at sykdom GENERELT har sin ytterste årsak i syndefallet. Før syndefallet kom fantes ingen sykdom. Sykdommens eksistens er direkte knyttet til syndens eksistens.

Men vi kan IKKE si at et konkret sykdomtilfelle SPESIELT har en direkte tilknytning til en synd hos vedkommende.

Med dette kan det slås fast at:

1. Sykdom betyr ikke at du er forlatt av Gud.
Dette følger av, at sykdom ikke trenger å bety at du har synd som ikke er oppgjort og tilgitt.
Men fordi sykdom GENERELT har sin ytterste årsak i syndefallet, så kan vi heller ikke utelukke at det finnes en forbindelse. Så.

2. Sykdom er forøvrig heller ingen garanti for at du er kristen.
Eller sagt på en annen måte: Sykdom beviser hverken at du er, eller at du ikke er, en kristen. Den rammer begge grupper, og kan ikke brukes som tegn på hvordan ditt forhold til Gud er.

Denne dobbeltheten, i at all sykdom på den ene siden kan føres tilbake til syndefallet, men at den likefullt ikke kan brukes for å bedømme en persons liv med Gud, er en dobbelthet som gjennomsyrer menneskelivet i tiden etter syndefallet.

Predikerens bok har fanget opp dette og beskriver det på en god måte:

Pred 8:11-14
11 Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barm, så de drister seg til å gjøre det som er ondt. 12 Hundre ganger gjør synderen det som ondt er, og likevel lever han lenge. Likevel vet jeg jo at det skal gå de gudfryktige vel, de som frykter Gud, 13 men at det ikke skal gå den ugudelige vel, han er lik skyggen, han skal ikke leve lenge, fordi han ikke frykter Gud. 14 Det er noe tomt som hender på jorden: at det går noen rettferdige som om de hadde handlet slik ugudelige gjør, og at det går noen ugudelige som om de hadde gjort rettferdige menneskers gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet.

Pred 9:2
2 For det samme skjer dem alle. Det samme hender med den rettferdige som med den ugudelige, med den gode og rene som med den urene, med den som ofrer som med den som ikke ofrer. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger som med den som er redd for å sverge.

Dommen over den onde gjerning fullbyrdes ikke straks, også syndere lever lenge. Det samme skjer med den rettferdige som med den ugudelige. Ja, den rettferdige kan attpåtil oppleve at det går som om de hadde handlet ugudelig.

Men som predikeren poengterer. Dette gjelder PÅ JORDEN. Likevel vet han jo at det skal gå de gudfryktige vel, men at det ikke skal gå den ugudelige vel. Det ligger en dommens dag framfor oss.

Og dermed har vi neste punkt:

3. Det er en ting som er viktigere enn spørsmålet om helbredelse eller ikke helbredelse. Nemlig: er du frelst?
Jeg skrev at Jesaja 53.4 og 5 er sentrale vers i forståelsen av helbredelse. Det påstår jeg, fordi nettopp disse vers brukes ivrig blant de som forkynner herlighetsteologi. Nettopp det at sykdommen der inkluderes i Jesu gjerning, er bakgrunnen for at de hevder at Kristne ikke kan bli syke. Og om de nå blir syke, så skal de forvente helbredelse. Det er jo inkludert i frelsen. Jeg kommer tilbake til dette, og hvorfor det er en feilaktig forståelse. Men la meg nå først betrakte disse versene for å vurdere hva som er HOVEDSAKEN. For å gjøre det er det nyttig å ta for seg hele kapittelet i helhet. Derfor har jeg gjengitt det nedenfor, hvor jeg også har uthevet spesielt noen utsagn.

Jes 53:1-12
1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret? 2 Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han ble SÅRET FOR VÅRE OVERTREDELSER, KNUST FOR VÅRE MISGJERNINGER. STRAFFEN LÅ PÅ HAM, FOR AT VI SKULLE HA FRED, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. MEN HERREN LOT DEN SKYLD SOM LÅ PÅ OSS ALLE, RAMME HAM. 7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. 8 Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. MEN HVEM TENKTE I HANS TID AT NÅR HAN BLE UTRYDDET AV DE LEVENDES LAND, SÅ VAR DET FOR MITT FOLKS MISKJERNINGERS SKYLD PLAGEN TRAFF HAM? 9 De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. 11 Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. VED AT DE KJENNER HAM, SKAL DEN RETTFERDIGE, MIN TJENER, RETTFERDIGJØRE DE MANGE, OG DERES MISGJERNINGER SKAL HAN BÆRE. 12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, FORDI HAN UTTØMTE SIN SJEL TIL DØDEN, OG BLE REGNET BLANDT OVERTREDERE - HAN SOM BAR MANGES SYND, OG HAN BAD FOR OVERTREDERE.

Når vi leser versene slik i sammenheng så ser man at det er en tone fram til og med vers 4 som beskriver hvor dyp og omfattende Jesu lidelse var. Fra vers 5 slår tonen om til å beskrive årsaken til at han led. Sykdommene blir dermed endel av Jesu inkarnasjonens faktum. Idet han gav avkall på guds skikkelse og kom i menneskeskikkelse, ja i sin ferd ble funnet som et menneske,(Fil2.6-7) så sier altså Jesaja her i vers 3 at han var «vel kjent med sykdom» for å understreke Jesu menneskelighet. Videre i fornedrelsen og lidelsen tok han på seg våre sykdommer. Sykdom som rammet Jesus er altså også endel av fornedrelsen fram til Golgata. Men når vi fra vers 5 blir fortalt årsaken til dette hele, så nevnes ikke sykdom med ett ord. Årsaken til det hele er altså ikke å ved sin død skulle bringe helbredelse til alle mennesker. Derimot er det overtredelsene, misgjerningene og STRAFFEN, som han tok for at vi skulle ha fred. Når man leser versene i kontekst «drukner» helbredelses fokuset i all tale om det frelseverk som han skulle gjennomføre, og som skulle bli menneskene til del.