Ødeleggende og skadelig politikk og lover.

9. des, 2014
 

Torill's tankekrok om " Mannerasen Pedofile menn".

Hva er årsak til at så mange menn mister hodet fullstendig og går over ulovlige grenser for å behage seg selv?
Når man vet hvor mange som til og med bruker barn for å tilfredsstille sexuelle behov og når de blir avslørt så nekter dem at de gjør noe galt enda de til og med ble avslørt med buksa nede og midt i akten .
Hva slags mannerase er dette,for det er jo ikke normalt av normale menn å gjøre sånn mot uskyldige barn.
Hvorfor er ikke denne mannerasen menn for å stå for det gale de gjør?
Hvorfor er ikke denne mannerasen menn for å engang sin unnskyld for å skade barn?
Lærte dem aldri folkeskikk?
Er dem vant med å slippe unna å ta ansvar for egne gale handlinger?
Tenker dem ikke på at de ødelegger barn for livet ?

30. mai, 2014

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torill Erdal skriver : Ikke alltid egner begge foreldre seg til samvær etter at foreldre skilles så hvorfor skal alle barn tvinges til samvær med begge foreldre etter at foreldre skiller lag?

Fagfolk skal ha møte snart om temaet : "Hvordan sikre at alle barn blir godt ivaretatt av begge foreldre etter samlivsbrudd?"
"Hvordan unngå langvarig konfliktfylt foreldreskap?"

Når skal fagfolk begynne å innse at noen barn ødelegges hvis de tvinges til samvær med en av foreldrene?

Burde ikke fagfolk begynne å diskuterer hvordan barna skal best bli ivaretatt når de må vernes fra en forelder?


Torill Erdal skriver : 
Foreldre i Norge snakker ofte om hvem som har rett til samvær og de glemmer ofte hva som er til barnas beste når foreldre skiller lag og fagfolk tar hensyn til foreldre fremfor barna.
Jeg vil fra nå bli veldig klar og tydelig på at foreldre må begynne å legge vekk egne behov for samvær med barn og kreve at barn lyttes til,til barnas beste.


HVOR MANGE I NORGE LYTTER TIL BARN?
DE HAR OFTE MANGE SVAR HVIS DE IKKE TVINGES TIL Å LYVE:

 

Hvordan har barn det egentlig i tvunget samvær med egen overgriper?


Redd barna har spurt overgrepsutsatte barn om dette og her er noe av det som barn selv kan fortelle om følelsen av å måtte ha samvær med overgriperen.


En av informantene politianmeldte overgrepene selv da hun var 22 år, etter at hun fikk høre at søskenbarnet på 13 år nettopp hadde blitt voldtatt av faren hennes. En politimann hun møtte på gaten rett etter politianmeldelsen, sa til henne at hun løy og at faren hennes var en fantastisk mann. Saken ble henlagt. Hun ble lagt inn på psykiatrisk klinikk for første gang rett etter denne opplevelsen og ble der i et halvt år.


4.2. Offerets erfaringer og meninger om overgripers samvær med barn
Minner om overgrep dukket opp hos de fleste av informantene da de ble bedt om å fortelle hva de husket fra samværene med den som hadde begått overgrep. De fortalte at de opplevde at overgrepene skjedde plutselig, i situasjoner da den andre forelderen var borte eller sov.

Overgrep skjedde også i bilen når de var alene med overgriperen.


Det at de aldri kunne vite når de seksuelle overgrepene kunne skje igjen skapte store problemer for dem. En forteller at hun var så redd at hun kastet opp da hun besøkte faren som begikk overgrepene annenhver helg. Hun fortalte at de var mye ute og lekte sammen, og en gang trodde hun faren skulle drepe henne. Det hun husker best fra denne tiden er at hun var redd hele tiden.


”I helgene hos pappa var jeg så redd at jeg spydde. Jeg tror kanskje det var for å unngå overgrep og at han skulle være snill mot meg. Så jeg tror jeg prøvde å beskytte meg selv. Det å være hjemme hos en person og ikke vite om det skal skje igjen, kan gjøre at en får en posttraumatisk greie på grunn av redselen. Det var jeg som sa at `dit vil jeg ikke mer`. Da var jeg 10 år.”


Andre husker at de ikke ville dra, men likevel måtte, og at de ikke følte seg trygge. I noen tilfeller der faren hadde besøksforbud, respekterte han ikke forbudet og oppsøkte barna likevel, som da ble oppskakede og redde. De som bodde hjemme med overgriper fortalte at han var grei når andre var til stede, men noen husker at de ble truet. Overgriperen sa da at det var krokodiller og gevær under senga, og at den andre forelderen skulle drepes dersom barna sladret eller ikke gjorde som overgriperen sa.


To av dem som bodde sammen med overgriperen fram til de ble voksne, drømte seg bort til andre liv og situasjoner når de var sammen med overgriperen.


Informantene ble spurt om hvilken holdning de hadde til det at barn etter samværssaker ofte må møte sin krenkende mor eller far regelmessig, enten det er med eller uten tilsyn. De fleste av informantene mente at det er umulig å leve normalt sammen med en som har begått seksuelle overgrep og sviktet så grovt, og de husker følelser av redsel og frykt. Noen fortalte at de var lettet og at de forandret atferd da de sluttet å være sammen med overgriperen.


”Det er helt umenneskelig at barn må bo hos den som har begått overgrepene. En kan jo bare se hvor fort jeg forandret meg på kort tid. Jeg tror vi var normale barn som var glade og lykkelige. Så ble det plutselig en helomvending med at jeg ble ”hyper”. Søsknene mine ble innesluttet, ikke lenger livlige og glade. Det er ødeleggende hvis en skal fortsette å bo sammen med en som har krenket en mye.

 

Torill Erdal skriver : Mange mener at partnere beskylder den andre partneren for å hevne seg,men er det slik at overgrep ikke skjer? Og er det slik at alle de saker som blir henlagt er løgn bare fordi overgrepssaker blir henlagt?

 

Noen beskylder nok partner for overgrep ,men mange overgrep skjer som aldri blir tatt på alvor og veldig mange blir tvunget til å sende barna til en overgriper de ikke får lov å verne barna fra.....og veldig mange barn lever i overgrep fordi ingen beskytter dem mot voksne som forgriper seg på dem........