Hvorfor begynner menn å forsvare pedofile menn og flytte fokus når det snakkes om pedofili? Man redder ingen barn fra pedofile ved å prate det bort..... Når det snakkes om pedofile griser så begynner menn å si at: " kvinner er og ille " ,og så tenker jeg,hvorfor kan ikke menn som ikke er pedofile heller stå med kvinner i kampen mot flertallet homofile som er menn,istedenfor at menn begynner å forsvare pedofile og flytte fokus. Pedofili- problemet burde være en felles kampsak for menn og kvinner og ikke være en kamp om meninger og det å ha siste ordet.Pedofili er totalt ødeleggende og kommer ikke an på kjønn,men hva folk lar seg besette av,og hvis folk lar seg besette av ha sex med barn så er dem griser og drittsekker som må fjernes fra samfunnet så barn kan få vokse opp trygt uten å bli brukt til voksnes tilfredsstillelse........skrevet av Torill Erdal.
  • Sara har levd et liv med vold, tvang og trusler fra familiemedlemmer. Hun ble tvunget til ekteskap som ung jente, men er nå skilt. 

    FOTO:Monica Strømdahl

 

Straffen for å si nei

«Hei Sara. Jeg vil bruke resten av livet mitt på å ødelegge ditt. Velger du selvmord, hjelper jeg gjerne til. Hilsen pappa.»

 

Denne beskjeden er den siste Sara (23) fikk av sin far, forteller hun. Siden har hun levd i skjul.

- Jeg tror jeg aldri vil se min egen familie igjen, sier hun i dag.

Vi møter Sara i en leilighet et sted i Norge. To rom og bad. I stuen er også sengen og en TV som står på hele tiden. Veggene er nakne, og det er ikke ett familiebilde å se.

Sara har levd på flukt fra sin familie i en årrekke. Flere slektninger har sagt de skal drepe henne, og derfor lever hun på hemmelig adresse.

Les også: Fire personer forteller om å leve i skjul for foreldrene sine.  

Mange flykter

Hvert år flykter unge kvinner og menn fra sin egen familie. Aftenposten har møtt fire kvinner og en mann som lever i skjul for foreldrene sine på grunn av drapstrusler og vold. Alle er utstyrt med voldsalarm fra politiet.

Aftenposten kjenner deres identitet. Historiene deres er bekreftet av flere kilder.

Ferske tall fra Integreringsdirektoratets kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse viser at 85 unge nordmenn, de aller fleste jenter, henvendte seg om tvangsekteskap i 2013.

Totalt kom 372 henvendelser om trusler, ekstrem kontroll og frykt for å bli etterlatt i hjemlandet etter tvangsekteskapet.

Oslo krisesenter melder om rundt 170 henvendelser hver måned fra mennesker som trenger hjelp og beskyttelse på grunn av tvang og vold i nær familie.

- Omfanget av æresrelatert kriminalitet i Norge er stort og trolig økende. Men det finnes ikke noen sentral registrering, og det er store mørketall. Det vi vet, er at dette problemet ikke forsvinner som en følge av botiden i Norge. Familiene som utøver vold og tvang, har bodd i landet mellom 20 og 40 år og har alle ytre tegn på å være integrert, forteller Terje Bjøranger, leder for utlendingsseksjonen ved Romerike politidistrikt.

Han har bakgrunn fra UDI og startet Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i 2004. Han har behandlet og bistått i flere enn 1000 saker og uttaler seg på bakgrunn av disse.

Som en fange

- Du kan drepe meg pappa, jeg bryr meg ikke lenger...

Setningen sa Sara til sin egen far etter mange år med vold, tvang og trusler. I dag serverer hun te, sjokolade og søt dessert. Forteller om sin skjebne med fast stemme. Av og til mister hun tråden, hukommelsen svikter. Sara er sliten, frustrert og ser ingen ende på redselen og problemene.

- Jeg vokste opp i et hjem med svært strenge regler som måtte følges til punkt og prikke. Jeg var bare på skolen og hjemme, og fikk ikke gå noen steder alene. Familien min sjekket klærne mine, kontrollerte telefonen og fulgte med på hvor jeg gikk. Jeg levde som en fange som ble luftet av og til.

For Saras familie er det bare én ting som er viktig, at hun ikke vokser opp og blir som en norsk jente.

Grove overgrep

Disse familiene, forteller Terje Bjøranger, lever fortsatt etter familieverdiene fra landsbyen de kommer fra og hvor familiemedlemmer fortsatt bor.

- Dette endres ikke før miljøene selv en gang velger å endre seg. Det betyr at vi har store grupper med innvandrerbakgrunn som ikke ønsker at barna deres skal være en del av samfunnet, og som bevisst utsetter egne barn for til dels grove overgrep. Det fører til mange barnevernssaker og fulle krisesentre, sier politiinspektøren.

Tvinges til ekteskap

En dag møter Sara en gutt, og de to sniker seg til noen møter på skolen, ved butikken og på kino. Hun oppdages, og foreldrene og brødrene får vite hva som skjer.

De innfører enda strengere regler for Sara, og hun blir slått, sparket, lugget og kalt hore når hun bryter reglene eller kommer senere hjem enn avtalt.

Familien er sikker på at Sara har hatt sex utenfor ekteskap og sier de må ta henne med til hjemlandet for å finne en passende ektemann, slik at deres ære og respekt kan gjenvinnes. Hun tvinges til ekteskap med en slektning og er bare en ung jente når det skjer.

I et par år lever hun med ektemannen og svigerfamilien i hjemlandet, men også i Norge. Hun opplever ufrihet, tvang og vold uansett hvor hun befinner seg. Til slutt innvilges Sara skilsmisse. Da er hun med ett ingen, sett med familiens øyne. Skammen hun har påført familien, er total, og hun skal igjen drepes.

Tør ikke anmelde

- Et tvangsekteskap handler ikke først og fremst om en vigsel. Det handler om jenter, så unge som 13 år, hvor familien tvinger dem til å ha sex med eldre menn, gjerne slektninger. Så må de ta mennene med hjem til Norge som ektefeller og deretter føde barn, sier Terje Bjøranger.

I Norge er det straffbart å tvinge noen inn i ekteskap. Men få unge tør anmelde, og det foreligger få rettskraftige dommer.

- Terskelen for å anmelde er høy, på grunn av frykt og lojalitet overfor familien. En som er oppvokst i en kollektiv familietradisjon, er oppdratt til å sette hensyn til slekten foran seg selv. Å trekke en familiekonflikt ut av familien og over til politiet er vanærende overfor familien, sier Terje Bjøranger.

Oppfordres til selvmord

Farrah Ghazanfar er koordinator for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet. Hun bekrefter at 85 unge meldte om tvangsekteskap i 2013. Blant dem var to jenter på 13 og 14 år, samt fire 16-åringer.

- Tvangsekteskap er ofte det siste som skjer. Det begynner ofte med at foreldrene utøver ekstrem sosial kontroll over sine ungdommer med en forventning om at de skal oppføre seg slik at de ivaretar familiens ære, sier hun.

Volden som foreldre utøver, er ofte fysisk, men ungdommene forteller også om psykisk press, tvang og trusler om at man skal ta dem ut av Norge dersom de motsetter seg familiens krav.

- Mange trues også på livet av egne familiemedlemmer?

- Ja, mange opplever å få konkrete drapstrusler mot seg, og disse tas svært alvorlig.

Hun forteller at unge mennesker som bryter med familien sin, ofte blir deprimerte og ensomme, men at det ikke finnes noe tallmateriale som kan bekrefte selvmord relatert til tvangsekteskap og æresvold.

- Oppfordres noen av jentene til å ta sitt eget liv av sin egen familie?

- Ja, vi har saker som bekrefter det, sier Farrah Ghazanfar.

I Norge er det ikke ført bevis for at noen har begått æresdrap, ei heller kamuflert som selvmord. I Sverige er folk dømt etter å ha tvunget jenter til å hoppe i døden fra balkonger.

Endelig et liv?

Sara smiler ofte. Sier hun trives så godt der hun har bodd de siste månedene. Men hun virker også både urolig og stresset. Hun forsøker å gjennomføre utdannelsen slik at hun kan få jobb og en inntekt. Når hverdagene hennes endelig kan begynne å ligne et liv, vet hun ikke. Hun har en kjæreste nå og håper hans familie kan godta henne, men det vet hun ikke sikkert.

Kritiserer pengebruken

- Myndigheten har de siste 12 årene brukt en halv milliard kroner i arbeidet mot tvangsekteskap og omskjæring. Om pengebruken gir gode resultater, vet vi lite om, sier Anita Rathore, leder av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM).

Hun etterlyser mer kunnskap om hvorvidt tvangsekteskap faktisk er den største utfordringen unge mennesker i dag møter.

- Tvangsekteskap er straffbart og en praksis som jeg tar avstand fra. Men mitt poeng er at man nødvendigvis ikke er likestilt selv om man ikke er omskåret eller tvangsgiftet. Og vold skjer i alle miljøer, men det betyr ikke at alle jenter – ei heller minoritetskvinner – er potensielle overgrepsofre.

Hun sier et ekteskap basert på kjærlighet ikke er noen garanti mot annen form for diskriminering.

Anita Rathore stiller spørsmål ved hvorfor man kun har minoritetsrådgivere på skolene, og ikke rådgivere som har overgrep i nære relasjoner som spesialfelt til alle elever.

- Blir det ikke en forskjellsbehandling av etniske norske elever som også kan ha problemer hjemme, som overgrep, rus, incest og vold? Helsesøstertjenestene er bygget radikalt ned. Jeg mener det er svært viktig å investere bredere når det gjelder vold i nære relasjoner, ikke bare opp mot minoritetsmiljøene, sier Anita Rathore.

Vil endre loven

Politidirektoratet ber justisdepartementet endre straffeloven slik at man lettere får dømt de som står bak tvangsekteskap.

Det bekrefter Liv Hilde Birkelund, seniorrådgiver i Politidirektoratet (POD).

En lovparagraf kom inn i straffeloven i 2003 og skulle gi vern mot tvangsekteskap. Men lovbestemmelsen kan bare brukes mot formelle og rettslig inngåtte ekteskap, mens svært mange av disse ekteskapene kun er tuftet på religiøse seremonier og utenomrettslige avtaler. Såkalte kjøkkenekteskap. Dermed kan ikke politiet bruke loven fullt ut. POD mener dette er så alvorlig at en skjerping av lovverket må til slik at også uformelt inngått ekteskap omfattes av straffeloven.

- Lovendringen er ønskelig for å nå frem i disse sakene, sier Liv Hilde Birkelund.

Hun sier politiet tar denne typen vold svært alvorlig ved å ha nøye blikk på hvordan sakene håndteres steg for steg. Fra åstedsundersøkelser, via etterforskning og avhør, til utarbeidelse av trusselvurdering, og etablering av sikkerhetstiltak og relokalisering av fornærmede.

MANGE HENVENDELSEROMFANG

Norske myndigheter vet ikke hvor mange tvangsekteskap som hvert år inngås.

Ferske tall fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse viser at 85 unge nordmenn, de aller fleste jenter, henvendte seg om tvangsekteskap i 2013.

Totalt kom det 372 henvendelser om trusler, ekstrem kontroll og frykt for å bli etterlatt i hjemlandet etter tvangsekteskapet.

Siden Kompetanseteamets oppstart i november 2004 har 2857 jenter og gutter tatt kontakt om dette.

I tillegg mottok Røde Kors-telefonen 221 henvendelser vedrørende tvangsekteskap. Av disse fortalte 39 personer at de var blitt tvangsgiftet. Men ekteskapet kan ha blitt inngått et tidligere år.

Oslo krisesenter melder om rundt 175 henvendelser hver måned fra mennesker som trenger beskyttelse fra denne typen trusler og vold.

Kilder: Kompetanseteamet (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) / Norges Røde Kors / Oslo krisesenter

Norske myndigheter vet ikke hvor mange tvangsekteskap som hvert år inngås.

Ferske tall fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse viser at 85 unge nordmenn, de aller fleste jenter, henvendte seg om tvangsekteskap i 2013.

Totalt kom det 372 henvendelser om trusler, ekstrem kontroll og frykt for å bli etterlatt i hjemlandet etter tvangsekteskapet.

Siden Kompetanseteamets oppstart i november 2004 har 2857 jenter og gutter tatt kontakt om dette.

I tillegg mottok Røde Kors-telefonen 221 henvendelser vedrørende tvangsekteskap. Av disse fortalte 39 personer at de var blitt tvangsgiftet. Men ekteskapet kan ha blitt inngått et tidligere år.

Oslo krisesenter melder om rundt 175 henvendelser hver måned fra mennesker som trenger beskyttelse fra denne typen trusler og vold.

Kilder: Kompetanseteamet (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) / Norges Røde Kors / Oslo krisesenter

HVA ER HVA? TVANGSEKTESKAP

At noen ikke har reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier.

At noen ikke kan bryte en forlovelse eller skille seg.

At noen ikke kan velge en annen partner på tvers av familiens ønsker.

At noen har samtykket til ekteskapet etter utilbørlig press, trusler eller annen fysisk eller psykisk vold.

Tvangsekteskap er forbudt ifølge norsk lov og har en strafferamme på inntil seks år. Arrangert ekteskap

Ekteskap der familie er involvert i å finne aktuelle partnere.

Grensene mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap kan være uklare. Religiøse/utenomrettslige ekteskap

Ulovlige ekteskapsavtaler som ikke er registrert hverken hos myndighetene i Norge eller i opprinnelseslandet.

Juridisk er man ikke gift i henhold til noen lands lov, men i praksis - innad i familien - er man «gift.» Etterlatte barn og unge

Barn som mot sin vilje etterlates i utlandet av sine foreldre eller omsorgspersoner. Transnasjonalisme

Opprettholdelse av familiære, sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bånd på tvers av landegrenser. Æresrelatert vold

Vold utløst av familiens behov for å beskytte eller gjenopprette ære, anseelse og respekt. Æreskodeks

Regler for ivaretagelse og gjenopprettelse av ære (anerkjennelse, respekt) i andres øyne.

SISTE NYTT


 
 
 
 
 
 
 

 

 

- Vi skal ha religionsfrihet her i landet, men man er nødt til å innrette seg

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) er rystet over at personer må leve i skjul etter vold og drapstrusler fra egen familie i forbindelse med tvangsekteskap.

 

I lørdagens Aftenposten fortalte fem unge mennesker om hvordan de utsettes for vold og drapstrusler i forbindelse med tvangsekteskap. Sara (23) fikk følgende melding av sin egen far:

- Hei Sara. Jeg vil bruke resten av livet mitt på å ødelegge ditt. Velger du selvmord, hjelper jeg gjerne til. Hilsen pappa.

Etter at hun fikk denne beskjeden har hun måttet leve i skjul for sin egen familie.

«Hei Sara. Jeg vil bruke resten av livet mitt på å ødelegge ditt. Velger du selv- mord, hjelper jeg gjerne til. Hilsen pappa.» Barne- og likestillingsministeren er rystet over historiene, og frykter mørketallene er store.

- Jeg reagerer sterkt på historiene  i Aftenposten. Når vi hører om familier som lever etter verdier som bryter med norske lover og internasjonale konvensjoner, må vi si klart ifra at dette er noe som ikke aksepteres.

Tvangsekteskap kan straffes med fengsel i inntil seks år, men det foreligger få rettskraftige dommer. Få tør anmelde sakene. Politidirektoratet har bedt Justisdepartementet skjerpe lovverket - noe Horne applauderer.

- Det er jeg som koordinerer regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, og dette vil jeg snakke med justisministeren om så raskt som mulig. Tvangsekteskap må tas mer på alvor enn det som tidligere er blitt gjort, sier Horne.

Hun sier ordningen med helsesøstre og minoritetsrådgivere på skoler i spesielt utsatte områder er viktige lavterskeltilbud som videreføres av regjeringen.

 Statsråden mener dessuten 24-års grense for å hente ektefelle utenfor EØS  og andre tiltak i den ferske asylavtalen er med på å bekjempe tvangsekteskap.

- Vi skal ha religionsfrihet her i landet, men man er nødt til  å innrette seg. Man kan ikke ta med seg familieverdier som ikke passer inn i et fritt og demokratisk land, sier Solveig Horne.

85 unge henvendte seg til Integreringsdirektoratets kompetansesenter mot tvangsekteskap ifjor. Jenter helt ned i 13-års alderen rammes. Totalt kom det inn 372 henvendelser om trusler og ekstrem kontroll og frykt for å bli etterlatt i hjemlandet etter tvangsekteskap. I tillegg kommer flere hundre henvendelser til Oslo Krisesenter og til Røde Kors.

Tar og ødelegger liv

- Disse holdningene og brutale handlingene er tradisjoner det ikke er plass til i Norge, eller noe annet sted. Det er av de groveste brudd på menneskerettighetene som er blitt begått og de må stoppes før de tar liv og ødelegger liv, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

Hun sier hun og alle som er positive til innvandring er svært negative til alle former for æresvold. Og hun ber om at kampen må tas for å få slutt på volden.

- Innvandrere kan slite med både økonomi og diskriminering og sikkert både savn og sorg over det man har forlatt. Men det er ingen unnskyldning for grove menneskerettighetsbrudd, vold og trusler mot unge mennesker som  de er satt til å verne, sier Andersen.

Hun mener det også må stilles krav:

- Om de skal være her, må de respektere loven og skal barna deres klare seg, må de får mulighet til å ta sine egne valg i livet her.

Hun ber Regjeringen raskt ta følgende fire utfordringer.

- Den første er den lovendringen som Politidirektoratet ønsker seg. Det fremmer jeg gjerne forslag om, hvis ikke Regjeringen gjør det selv. Det andre er å få styrket er helsesøstertjenesten, slik at ungene har noen de kan gå til som de stoler på. Både de som utsettes for æresrelatert vold og unge som har andre problemer, trenger en helsesøster å gå til og som er tilgjengelig ofte og lett.

- Det tredje er å styrke hjelpeapparatet til de som trenger hjelp mot æresvold og tvangsekteskap og for unge som utsettes for alle typer vold. Andersen understreker dessuten viktigheten av at politiet både har kompetanse og prioriterer sakene om vold mot barn og kvinner.

- Tvangsekteskap, voldtekter og fysisk og psykisk vold er grove forbrytelser, som ødelegger liv. Det hjelper ikke bare å snakke stygt om alle innvandrere og tro at det hjelper. Vi må skaffe hjelp til de som opplever volden og ta de personene det gjelder, ikke skjære alle over en kam.

På skolen, ikke i ektesengen

Barneombud Anne Lindboe sier det er svært bekymringsfullt at tvangsekteskap skjer med jenter så unge som 13 år.

- Å tvinge noen til ekteskap er vold og mishandling, og en uakseptabel handling, sier barneombud Anne Lindboe.

- Det er selvfølgelig ekstra alvorlig når tvangsekteskap skjer med jenter under den seksuelle lavalderen. Men uansett er dette straffbare handlinger, og de som står bak tvang og trusler bryter norsk lov, sier Anne Lindboe.

Hun sier tvangsekteskap ikke kan forklares eller unnskyldes som kultur og tradisjon.

- I Norge gjelder norsk lov, og alle jenter har krav på likt vern, uansett. Jenter sal være på skolen, ikke i en ekteseng, sier Anne Lindboe.

Hun tror forebygging er viktigst for å hindre at problemer med tvangsekteskap og ekstrem kontroll fortsetter å være et problem i likestilte Norge.

- Vi må styrke kompetansen i førstelinjetjenesten, involvere barnevern og politi. Minoritetsrådgiverne på skolene må være tydelige og kompetanseteamet gjøres bedre kjent. Hjelpen må nå frem til jentene før den ekstreme kontrollen av dem begynner.

Trygler om pass

Hun vet at norske ungdommer sendes ut av Norge til foreldrenes eller slektningers opprinnelsesland. De unge giftes bort mot sin vilje og kommer i en situasjon der de nærmest trygler om pass for å komme tilbake til Norge.

- Det bør utredes om det trengs en bestemmelse om høring av barn og barns beste i passlovgivningen. Norske barn under 18 år som er tvangsgiftet i utlandet, må få hjelp til å komme seg hjem til Norge. Nytt pass må kunne utstedes uten foreldrenes samtykke dersom samtale avslører at de kan være utsatt for en kriminell handling, sier Anne Lindboe.