Marius Reikerås skriver :

I dag fikk jeg et spørsmål fra en bekjent:

Er du ikke redd?

Redd for hva da, spurte jeg.

Redd for konsekvensene av å avsløre menneskerettsbrudd i Norge.

Nei, jeg er ikke det. Alternativet er mye verre, svarte jeg.

For tenk deg om ingen bidrar til å belyse hvilken urett som er og blir begått mot så mange mennesker i Norge.

Tenk deg om alle hadde vært helt stille, som følge av frykt.

Da hadde jeg virkelig vært redd.

Noen tanker om filmen " Sinnamann".

Torill Menneskerettighet Erdal skriver :

Filmen " Sinnamann" er en viktig film,men hvordan brukes den i skolen?

Jeg har sagt det mange ganger og jeg sier det igjen.
Vold og overgrep skjer like mye i fosterhjem som i biologiske hjem.
Hvis noen skal hjelpe barn og familier på en rett måte så må det først en erkjennelse til at vold er et samfunnsproblem og at ofte er det de voldelige som får støtte i systemet og barna blir da de som overhode ikke får hjelp .
Det nytter ikke å begynne å redde barn fra noe som ikke finnes grunnlag for annet enn synsing og hevn som ofte skjer i barnevernsaker,det nytter heller ikke for et barnevern å verne når barnevern er bygget på feil grunnlag ....

Filmen " Sinnamann " er en utrolig viktig film,så de som vil at den skal stoppes burde nok sette seg inn i hvor dyktig denne filmen er laget.
Det som er viktig er at filmen brukes på rett måte,men endelig er det noen som virkelig setter fokus på hvor mye vold og sinne skader i et barnesinn......
Voldelige vil garantert prøve å stoppe denne filmen,for de vil jo fortsette med volden sin uten innblanding.
Denne filmen " blander " seg inn og forstyrrer voldelige så de ikke får holde på så uforstyrret.

Veldig viktig akkurat det.

Likevel kan man spørre seg om filmen får den virkningen som jeg personlig skulle ønske siden vi i Norge har et barnevern som altfor ofte tar beslutninger på grunnlag av synsing og antakelser.....
Hvis filmen " Sinnamann " skal få være til rett hjelp for en sårbar gruppe i Norge som utsettes for vold og overgrep så må først grunnlaget ligge der for at filmen blir til hjelp for dem....

 

Våpen med historie.

SJOKKERTE KUNDER: Formålet til den nye våpenbutikken i USA var ikke å selge våpen, snarere tvert i mot. Video: States United to Prevent Gun Violence / Youtube

Vil stoppe våpenelskere ved å «selge» geværet til massemorder

Ny video vekker oppsikt.

 
 
 
(Dagbladet): Ville du ha vurdert å kjøpe et våpen som var blitt brukt under en skolemassakre? Eller et som et barn har brukt til å skyte sin ni måneder gamle lillebror?

I forrige uke åpnet en ny våpenbutikk på Manhattan i New York med nettopp denne «forretningsidéen»: Alle våpnene butikken solgte hadde en forhistorie. 

Vil avskrekke

Butikkens formål var ikke å selge våpen, snarere tvert i mot var det å hindre at flere våpen finner veien inn i amerikanske hjem.  

Det var organisasjonen States United To Prevent Gun Violence som åpnet butikken, som holdt dørene åpne i to dager før de stengte igjen. 

Blant våpnene i butikken var et som de hevdet hadde tilhørt Adam Lanza.

Han skjøt og drepte 20 førsteklassinger og seks voksne på skolen Sandy Hook, før han tok sitt eget liv i desember 2012. 20-åringens fascinasjon for vold var tydelig allerede da han gikk på barneskolen. I en skolestil Adam Lanza skrev da han gikk i femteklasse, sier en av rollefigurene «Jeg liker å skade mennesker ... spesielt barn».

- Farligere med våpen

Kundenes reaksjoner da de ble kjent med forhistorien til våpnene ble filmet. Videoen brukes nå i kampen mot den liberale våpenlovgivningen. 

- Målet vårt var å få folks oppmerksomhet. Våpeneiere tror ofte at det gjør dem tryggere, men å ha en pistol hjemme øker faktisk risikoen for drap, selvmord og vold i hjemmet, sier våpenmotstanderen Leah Gunn Baratt til Washington Post

«Et hvert våpen har en historie. La oss unngå å repetere den,» er mottoet deres. 

Videoen har i løpet av få dager blitt sett over 2,5 millioner ganger.  

Rett til å bære våpen

USAs andre grunnlovstillegg gir landets borgere rett til å bære våpen. 

President Barack Obama mislyktes i sitt forsøk på å stramme inn føderale våpenlover etter Sandy Hook-massakren i 2012, men på delstatsnivå er det skjedd innstramminger.

Det er 90 våpen per 100. innbygger i USA, ifølge Wikipedia. Til sammenlikning er tallet for Norge 31,3. 
Lik Dagbladet på Facebook
 


Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Stillheten i en overgrepssak.

Kommentar: Stillheten i en overgrepssak

DRAMMEN (NRK): Jeg er redd for en ting. Redd for at overgrepssaken jeg dekker ikke er alvorlig nok for deg.

Overgrepssak
 Drammen Tingrett
FOTO: ESTER MARIA BJØRNEBOE / TEGNING

Jeg går inn i rettssal 4 i Drammen tingrett. Krysser den dørstokken som tar meg med inn i en verden jeg helst ikke vil vite noe om. Den verden jeg skulle ønske ikke fantes. Men det gjør den.

Hver dag når dørene lukkes, stenges resten av verden ute. Her blir også publikum holdt utenfor. Skal noen få vite om hva som skjer på innsiden, er det opp til meg og de andre journalistene som har valgt å holde ut dag ut og dag inn. Her inne sitter fem overgrepstiltalte med en historie som er vanskelig å begripe.

Aktor reiser seg opp. «Ærede rett,» sier hun. «Dette blir ubehagelig og vondt, men det er nødvendig.» Beslaglagt overgrepsmateriale skal snart vises for retten. Et utvalg av flere tusen bilder og filmer som er funnet hos de tiltalte.

For aktor er det viktig å vise dette for retten. For henne er det viktig at alle skal forstå. Ikke ta lett på det. Ikke spole raskt gjennom, men la det synke inn.

«Ingen begripelse før man er grepet,» var det en gang en klok mann som sa. Men hvordan blir man grepet av de groveste overgrepene mot små, forsvarsløse barn?

Storskjermen rulles ned fra taket og dekker nesten en hel vegg. Her skal ingen ha vanskeligheter med å se.

Utenfor vinduene på gårdsplassen drar en mann en søppeldunk etter seg. Jeg ønsker meg inn i hans sko. Hans søppel er i hvert fall mulig å forstå.

En av forsvarerne tar på seg brillene. Det er bare å stålsette seg.

De første bildene begynner å rulle over skjermen. Bilder fra hele verden, dog ikke den verden de fleste av oss lever i. Bilder de tiltalte har oppbevart og delt seg imellom til glede og lyst. Mulig de har sett nok på dem før, for nå snur de seg bort.

En merkelig stillhet senker seg i salen. Papirbunkene får ligge i fred, ingen skriver på tastaturet. Lyden fra klokka på veggen er det eneste som kan høres. Det virker som om alle har sluttet å puste.

Bildene på skjermen viser barn fra spedbarnsalderen som blir misbrukt på stellebordet til eldre jenter som må posere foran kameraet. Nakne, redde og tvunget til å være med på de voksnes lek. De skremte blikkene hos de små. De fornøyde og tilfredse ansiktene til de voksne, i sterk kontrast.

Jeg ser på de andre i salen. Noen av ansiktene som er vendt mot storskjermen, er fulle av smerte. Rynkene er dypere og fulle av alvor både blant forsvarerne, dommerne og de sakkyndige. Ingen begripelse før du er grepet.

Plutselig brytes stillheten med musikk. Stillbildene er slutt, nå kommer filmene. Levende bilder med de samme redde blikkene. På den ene filmen er det lagt på musikk. En absurd forherligelse av overgrepet som er filmet.

Nye filmsnutter starter og musikken er borte. Stillheten er tilbake et øyeblikk før den igjen blir brutt. Denne gangen av barneskrik som ikke vil gi seg. Retten er vitne til ren tortur av barn.

Fremvisningen er slutt. Enkelte puster ut, rører litt på seg i stolen og begynner å bla i papirene sine igjen. Vender tilbake til paragrafene, retorikken, taktikken.

Hvordan er det mulig å reagere med annet enn avsky på slike overgrep? Men det er det. De fem tiltalte i Drammen tingrett er beviset på at ikke alle reagerer med avsky. Her sitter mennesker som hele tiden ville ha mer. Nye bilder, ny spenning. Og det hele er avhengig av at det blir begått nye overgrep der ute så det kan bli tatt nye bilder. Så slike mennesker kan bli fornøyde.

Aktor fikk vist retten det hun ville. Det nyttet ikke å snu seg bort. Denne verden kan man ikke lukke øynene for, heller ikke dørene.

 

Kvinner er mye verdt året rundt,ikke bare 8.mars.

Kvinner er mye verdt året rundt,ikke bare 8.mars.

Jeg tenker at :
" Kvinnedagen er i dag,men hvorfor er det ikke viktig å ha kvinnedag hver dag der alle blir minnet på kvinners rettigheter og verdi?"
Altfor mange menn ser ned på kvinner og mener de kan undervurdere kvinner i hus og hjem.
På tide at kvinnedagen blir hver eneste dag året gjennom der den enkelte er så kvinneunderstrykkelsen ikke får så makt som den gjør veldig mange steder.
Uten kvinner stopper verden opp så kvinner er veldig viktige i mange sammenhenger .

Som sagt,kvinner trenger daglig å vite at de er mye verdt,
ikke bare 8.mars hvert år.

Skrevet av Torill Menneskeretighet Erdal. 8.mars 2015

 

Straff i Norge stemmer ikke med skaden som har skjedd.

Når man ser straffene som overgripere og drapsmenn får i Norge så vet man hvor råttent det Norske rettssystemet er.....

De tenker iallefall ikke på ofrene for disse voldelige .
Tenk deg hvordan det føles for et offer å møte igjen sin gjerningsperson på gata når den voldelige har sonet sin straff.

Å slippe voldelige ut igjen fra fengsel er utrolig ødeleggende for ofrene.
Ingen offer ønsker risikere møte igjen den som har forvoldt skade som har ødelagt offerets fremtid.

 

"Voldsoffer tenker ".

"Når man blir tvunget inn i overlevelses- modus fordi noen prøvde frata meg livet,da bestemmer man seg for å leve i overlevelsesmodus helt til man er død" ..

Hvorfor skal voldsoffer stole på at "det ordner seg " når han/ hun opplever at det ikke ordner seg"?

" Hvorfor motarbeider folk den som vil beskytte seg mot vold "?

" Hvorfor hjelper ikke samfunnet voldsoffer til å overleve"?

"Hvorfor i all verden er vold godtatt i et land som Norge?".

"Vold avler vold " sier folk,men hvorfor ikke da si stopp til voldelige?

" Jeg tror" av Torill Menneskerettighet Erdal.

 Jeg tror at hvis ethvert menneske ble ivaretatt gjennom hele livet så hadde alle mennesker ønsket gjøre andre godt.

Jeg tror at ethvert menneske som skader andre har først blitt skadet i sitt indre og dessverre er det endel som blir så skadet at det eneste de tenker på er å skade andre.

Jeg tror at det aldri er noen løsning å la skadede personer i sjelen vandre fritt å drive på med ondskapen sin for å la andre få sår i sjelen sin.

Jeg tror at ingen i samfunnet ønsker et samfunn der alle skader hverandre.

Jeg tror at når noen skader hverandre så er det fordi ondskapen har tatt bolig inne i mennesker som etterhvert kun lever for å elske ondskap fremfor mennesker.

Jeg tror det er viktig å innse at ikke alle mennesker ønsker godhet og innse følgene av å la disse gå rundt å gjøre ondskap.

Jeg tror på at eneste måten å skape et trygt og godt samfunn der ondskap ikke skal få fritt spillerom er å ikke slippe ondskapen helt fritt,men ta tak i ondskap og tørre stå opp mot ondskap som noen lar seg fylle med.

Jeg tror at for å få godhet til å gro så må ondskap bli stoppet ved å tørre møte ondskapen og si stopp til ondskapen.

Jeg tror at ondskap blir mindre jo flere som lar seg fylle av godhet.

Jeg tror at hvis mange nok er imot ondskap så tør og folk å nekte ondskap plass imellom oss.

Jeg tror og ønsker å tro at ved å ikke godta ondskap så vil man og håndtere ondskap slik at det ikke får rom og at man kan kvele ondskapen ved å ikke la den få vokse opp i min og andres nærhet fordi jeg / vi sier stopp og vender ondskap ryggen.

Ondskap vil alltid eksistere, men det er mulig at vi alle kan begrense den ved å ta tak i den tidlig der vi oppdager at ondskap begynner å vokse frem.

Jeg tror på at ondskap ikke trives der nok rettferdige tør å si klart fra og gi konsekvenser til de som står for ondskap.

 

Viktig råd.

Torill Erdal ønsker si til ethvert voldsoffer som lever i vold.

I dagens Norge er teknologien stor.
Gjør alt du kan for å gjøre opptak innenfor hjemmets fire vegger.
Bruk kreative måter for å få opptak som kan dokumentere det du så gjerne vil skal ta slutt.
Viktig at flest mulig gjør slike opptak der det er mulig.
Jo flere som avsløres jo bedre er det.

Ingen skal måtte leve i årevis i vold og overgrep.