i går, kl. 19:20

Seinest i februar 2013 var Fylkesmannen «bekymret for om beboerne får forsvarlig og respektfull omsorg og behandling» på institusjonen i Eidsvoll.

Fylkesmannens tilsyn avdekket rutinemessig bruk av isolat, unødig maktbruk og annen tvang overfor beboerne ved Motivasjonskollektivet.

Men i Brennpunkts dokumentar «Med tvang skal vondt fordrives» forteller ungdommer om de samme kritikkverdige forholdene på barnevernsinstitusjonen også i slutten av 2013.

– Fylkesmannen var på Motivasjonskollektivet to ganger mens jeg satt der. Jeg sa ifra om forholdene, men ingenting skjedde, sier Joachim.

– En krenkelse av integriteten

17 år gamle Joachim var plassert 3 måneder på Motivasjonskollektivet høsten 2013.

Han forteller om utallige døgn tilbrakt på isolat, om brutale fysiske nedleggelser og om isolat som straff dersom han nektet å gjøre rent eller gå til samtaler med psykologen.

Det er tre isolat – kalt skjermet enhet på fagspråket – på Motivasjonskollektivet. To av dem «toroms» med bad, en av dem en «ettroms» med bad. Rommene er sparsommelig møblert uten TV, bilder eller pynt. Vinduene er låste og skuddsikre.

En gang holdt de kvelertak slik at jeg mistet pusten, En annen gang satt en med kneet oppå
 hodet mitt slik at jeg hadde vondt i nakken i tre dager, forteller Joachim, som var på Motivasjonskollektivet høsten 2013.
 

– En gang holdt de kvelertak slik at jeg mistet pusten, En annen gang satt en med kneet oppå hodet mitt slik at jeg hadde vondt i nakken i tre dager, forteller Joachim, som var på Motivasjonskollektivet høsten 2013.

– Straff skaper hat og sinne

Joachims opplevelser bekreftes av flere andre ungdommer som Brennpunkt har snakket med som også bodde på Motivasjonskollektivet i slutten av 2013.

Les mer: – Motivasjonskollektivet var som et fengsel

Dette var et halvt års tid etter Fylkesmannens bekymringer for om ungdommene fikk «forsvarlig og respektfull omsorg».

I samme tilsynsrapport står det også at «Fylkesmannen ser meget alvorlig på forhold fremkommet i tilsynsbesøk og samtaler med beboerne».

– Det å plassere ungdom alene på isolat de tre første døgnene eller etter rømming er brudd på de rådende regler for bruk av tvang innenfor institusjonsrammer og en krenkelse av personlig integritet, sier professor Tjersland ved UiO.

– Det er noe veldig primitivt i tenkemåten at når du straffer så svir det og så blir man et bedre menneske. Vi har et godt forskningsmessig grunnlag for å hevde at det motsatte skjer; det du først og fremst lærer av straff er måter å unngå den på, samtidig skapes det hat og sinne mot strafferene, og – paradoksalt nok – lærer offeret av utøveren og blir ofte en som selv tyr til straff, sier Odd Arne Tjersland, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Motivasjonskollektivet bør nedlegges i den formen. det har. I mine øyne er det veldig lite som taler for at det er en god faglig drift på institusjonen, legger professoren til.

– Professoren snakker til de grader mot bedre vitende, og vi finner det svært betenkelig at han kommer med så åpenbare generaliseringer. Dersom han opprettholder slike påstander offentlig vil vi klage til hans arbeidsgiver, sier Skotaam.

– Vi finner det krenkende at han oppsummerer vår virksomhet på denne måten, svarer Bjørn Skotaam, daglig leder på Motivasjonskollektivet.

På isolat for bagateller

Brennpunkt har gått gjennom tilsynsrapporter for Motivasjonskollektivet fra 2006 og fram til i dag. Det er en reise i gjentagende kritikk mot institusjonen. Her er noen av dem:

  • 2006 – 2008: Gjentatte påpekninger av mangelfulle og for sein innsending av tvangsprotokoller.
  • 2008: Tilsyn i juni avdekker at ungdom ble sendt på isolat for bagateller og mangel på rutiner for bruk av isolat, samt innskrenking i telefontilgang. Fylkesmannen påpeker langvarig bruk av isolat uten voksne til stedet. Ber om fullstendig redegjørelse.
  • 2008: Ved neste varslet tilsynsbesøk er alle ungdommene på tur når Fylkesmannen kommer. Det etterlyses igjen oversikt over bruk av isolat.
  • 2011: Tilsynet stiller spørsmål ved de faglige metodene som benyttes og for lav andel fagutdannede (avvik fra kvalitetsforskriften), og mangel på politiattester hos ansatte.
  • 2012: Mangelfullt utfylte tvangsprotokoller, manglende rutiner, feil bruk av paragrafer ved isolat. Tilsynet påpeker at tvangsbruk må skje ut fra individuelle vurderinger og at MK har utfordringer ved bruk av isolat.
  • 2013: 15. februar kommer tilsynsrapporten hvor Fylkesmannen «ser meget alvorlig» på forholdene de har avdekket ved MK, og at de er «bekymret for om beboerne får forsvarlig og respektfull omsorg og behandling». Fylkesmannen konkluderer med å ilegge MK «pålegg om å følge sin framdriftsplan».
Caroline har fått 100.000 kroner i erstatning fra Statens sivilrettsforvaltning for sine opplevelser på
 Motivasjonskollektivet.
 

Caroline var 14 da hun på 90-tallet ble sendt til Motivasjonskollektivet av Barnevernet.

Smørbrødliste med sviktområder

Da Brennpunkt søkte om innsyn hos Fylkesmannen for å se hva som står i denne framdriftsplanen, svarte Fylkesmannen med at dokumentet var unntatt offentligheten. Men etter å ha klaget inn avslaget, ga Helsetilsynet Brennpunkt medhold. Tilsynet påpekte blant annet pressens viktige rolle for å ivareta rettssikkerheten i samfunnet:

«… det er særlig viktig at pressen også har fokus på rettssikkerheten for barn i barnevernet fordi konsekvensene av svikt for disse barna og deres familier og andre kan være særlig alvorlig.»

Det er ikke lite framdriftsplanen løfter fram av svikter som er avdekket på Motivasjonskollektivet:

  • Rutinemessig isolat i 3 dager ved ankomst
  • Rutinemessig isolat i 3 dager ved rømming
  • Trusler om plassering på isolat
  • Begrensninger i bevegelsesfrihet
  • Rutinemessig inndragning av mobiltelefoner
  • Innskrenkning av beboernes rettigheter – forbud mot vekkerklokke, radio, TV, innesko og caps
  • Personlig integritet til ungdommene – de ansattes holdninger, kommunikasjonsform og respekt
  • Unødig bruk av fysisk makt

Alle disse sviktområdene sammenfaller med det ungdommene forteller om i «Med tvang skal vondt fordrives». Det gjelder både de som oppholdt seg på Motivasjonskollektivet i årene 2006-2009, og de som bodde der i slutten av 2013.

På isolat inntil fem døgn

Bjørn Skotaam - Leder for Motivasjonskollektivet, Bjørn Skotaam - Foto: Snorre Tønset
 / NRK

Leder for Motivasjonskollektivet, Bjørn Skotaam

FOTO: SNORRE TØNSET / NRK

Leder for Motivasjonskollektivet, Bjørn Skotaam, avviser at det er automatikk i at ungdom havner på isolat i tre dager når de kommer og etter rømming, slik ungdommene forteller og tilsynsrapportene viser.

– Det foretas en individuell vurdering på hvorvidt skjerming bør iverksettes, og hvor lenge skjermingen bør vare. Det vanlige er fra 1 til 3 døgn, og i enkelte sjeldne tilfeller opptil 5 døgn, sier Skotaam.

Beslutningen foretas på bakgrunn av ungdommens tilstand, mentalt og fysisk. Det lages også en plan på hvordan oppfølgingen av ungdom på skjerming skal gjennomføres slik at de blir ivaretatt best mulig.

– Tjersland påstår ellers at det å skjerme ungdommer er brudd på de rådende regler for bruk av tvang innenfor institusjonsrammer. Vår kommentar til det er at han umulig kan ha lest rettighetsforskriften.

– Jeg var livredd

Allerede på 1990-tallet ble den private barnevernsinstitusjonen kraftig kritisert for behandlingen av ungdommer på institusjonen. Caroline Hebnes er en av flere som seinere har fått oppreisning for sine opplevelser på MK.

Hun var 14 år gammel da hun den 16. mai 1994 ble sendt til Eidsvoll. Der ble hun plassert på isolat – eller slusa som det kalles – hvor hun ble strippet og kroppsvisitert. Dagen etter ble hun ført ut i fellesrommet hvor hun måtte sitte på en stol og ble kryssforhørt av de andre ungdommene og ansatte.

– Jeg kunne ikke svare nøyaktig på akkurat når jeg hadde røyket hasj og ble beskyldt for å være en løgner. Etter mye hudfletting ble jeg dratt med inn på slusa og slått og sparket av ungdommene, forteller Caroline.

De voksne var ifølge Caroline i naborommet uten å gripe inn. Dagen etter våknet hun på isolatet med blåmerker.

– Jeg var livredd, sier Caroline.

I 2011 fikk hun innvilget 100.000 kroner i erstatning fra Statens sivilrettsforvaltning for hennes opplevelser på Motivasjonskollektivet og for manglende oppfølging fra barnevernet.

Caroline
 opplevde Scare Straight-prosjektet som Motivasjonskollektivet gjorde bruk av. Ungdommer ble sendt til Ullersmo Landsfengsel for å skremmes av hardbarka drapsmenn til å komme på rett kjøl. Der ble de plassert i et rom alene mens de
 kriminelle ropte og truet ungdommene fra Motivasjonskollektivet.
 

Caroline ble sendt til Ullersmo Landsfengsel for å skremmes av hardbarka drapsmenn til å komme på rett kjøl.

Skremt av drapsmenn

Caroline opplevde også Scare Straight-prosjektet som Motivasjonskollektivet gjorde bruk av. Ungdommer ble sendt til Ullersmo Landsfengsel for å skremmes av hardbarka drapsmenn til å komme på rett kjøl. Der ble de plassert i et rom alene mens de kriminelle ropte og truet ungdommene fra MK.

– Vi var livredde alle sammen som satt der. Vi torde neste ikke å si et kvekk. Bare svarte på det vi ble spurt om med skjelvende stemme, forteller Caroline.

Etter to opphold på Motivasjonskollektivet fikk Caroline diagnosen Posttraumatisk stress syndrom. Hennes psykiater mente at det hadde direkte med oppholdet på Motivasjonskollektivet å gjøre.

– Jeg slet med så mye angst etterpå. Det som tok vekk alt dette var da jeg fant heroinen, forteller Caroline, som i dag er rusfri.

Et team fra NRK fikk innpass og filmet Scare Straight prosjektet i 1994. Det vakte voldsomme reaksjoner. Etter gransking ble prosjektet stanset to år seinere.

Men i TV-studio forsvarte miljøarbeider Bjørn Skotaam, i dag leder for MK, opplegget på Ullersmo.

– Vi har erfaring med at dette kan være et gjennombrudd i vår behandling av ungdommer og det er ingen i ettertid som har fått noen symptomer på noe angst eller noe i nærheten av det, sa Skotaam den gang.

– Hjemsøker meg den dag i dag

Også forholdene på Motivasjonskollektivet ble gransket i 1997. Utstrakt bruk av isolat, tvang og fysisk makt ble avdekket. En tilsynsrapport slo den gang fast at institusjonen ikke holdt faglig mål og at den burde stenges for godt.

Mot løfte om endringer fikk Motivasjonskollektivet likevel fortsette. Så ble det stille om barnevernsinstitusjonen i Eidsvoll, helt til VG i 2012 skrev om Caroline og andre ungdommer som hadde fått erstatning for sine opplevelser på 1990-tallet.

Det var disse oppslagene som fikk Silje Mack til å kontakte Brennpunkt våren 2013. I en e-post skreiv hun følgende:

Det foreligger en oppfatning av at de kritikkverdige forholdene hører fortiden til. Det kan jeg avkrefte. I 2008 var jeg på Motivasjonskollektivet i 7 måneder – over dobbelt så lenge som de tillatte 3 månedene og 3 ganger lenger enn gjennomsnittsoppholdet. Jeg kjenner institusjonen godt, og minnene hjemsøker meg den dag i dag.

BREV FRA SILJE MACK TIL NRK BRENNPUNKT


Brennpunkts dokumentar forteller hun og andre ungdommer om mye av de samme tvangsmetodene på MK rundt 2006–2009 som institusjonen ble kritisert for på 1990-tallet.

 

– Vi vil gi dem en ny sjanse

Valgerd Svarstad Haugland - Valgerd Svarstad Haugland vil gi Motivasjonskollektivet en sjanse til å rydde opp i tvangsbruken. - Foto: Mads Nygård /

Valgerd Svarstad Haugland vil gi Motivasjonskollektivet en sjanse til å rydde opp i tvangsbruken.

FOTO: MADS NYGÅRD

Fylkesmann i Oslo og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland, er ansvarlig for tilsynene med Motivasjonskollektivet.

 

Hun sier de følger driften nøye, og har gitt institusjonene mange pålegg som de må følge.

– Tvang og isolat skal ikke brukes rutinemessig. Men det at ungdommen føler det slik, trenger ikke bety at det har vært det. Men det skal vi følge opp slik at vi vet hvilke metoder som har blitt brukt, sier Valgerd Svarstad Haugland.

Hun påpeker at det er de vanskeligste ungdommene som kommer til Motivasjonskollektivet.

– Noen ganger kan man bruke tvang fordi vi er nødt til å gjøre det til ungdommens beste. De gangene vi er nødt til å gjøre det må vi selvfølgelig gjøre det innenfor regelverket, sier Fylkesmannen.

– Vi kan stenge denne institusjonen, men de har nå gjort mye for å rette opp praksisen, blant annet jobbet med de ansatte, så de skal ha respekt for beboerne. BUF-etat har også kontrollert dem og gitt en ny godkjenning, og da vil vi selvfølgelig gi dem en ny sjanse, sier Valgerd Svarstad Haugland.

– Jeg kan ikke forsvare det som har skjedd i fortiden, men jeg kan garantere at vi vil følge dem tett. Så vil det nok skje også i framtiden at ungdommen føler at det begås overgrep. Da kan de klage til oss.

– Da jeg kom til MK ble jeg plassert på slusa med en gang. De sa at det var rutine at alle ungdommene
 skulle sitte der. Det første jeg måtte gjøre var å kle av meg, så kroppsvisiterte de meg, forteller 17 år gamle Dimitri, som satt tre måneder på institusjonen fram til rett før nyttår 2013/2014.
 

17 år gamle Dimitri satt tre måneder på institusjonen fram til rett før nyttår 2013/2014. Han forteller om bruk av tvang og fysisk makt, og rutinemessig isolering.