Kropps-språk/. Avsløre løgn.

Noen interessante ord om folk som lyver........ Artig å lese litt om dette....... LØGN
Blikket avslører løgnere

Du må gjøre fem ting for å se om folk lyver.

Av: Eva Glorvigen
og Inger Lise Kvås

Daneel Foyer er opprinnelig britisk, men har bodd i Norge en årrekke. Mens han studerte psykologi, fattet han interesse for hypnose og kroppsspråk. I dag er han en av landets fremste eksperter på disse feltene.
Han har kontor i Oslo og Moss, og holder kurs i tolkning av kroppsspråk. Han har også holdt kurs for politi og tollere. Han eier nettstedet kroppsspråk.no.
Live Bressendorf Lindseth er kommunikasjonsrådgiver og forfatter. Hun har embetseksamen med fagkretsen psykologi, pedagogikk, sosiologi, engelsk og nordisk.
Lindseth har skrevet to bøker om kroppsspråk, "Kroppsspråkets makt" og "Sats på førsteinntrykket", og hun har holdt kurs for blant annet næringslivet, politiet og tollvesenet i dette emnet. Hun eier og driver selskapet Kondor AS.
– Folk er stort sett elendige til å lyve, sier Daneel Foyer, en av Norges fremste eksperter på kroppsspråk.
– For å vite om noen forteller sannheten, må du rett og slett lære deg hvordan de ser ut når de snakker helt sant, forklarer han.
Øynene avslører løgn
Det gjør du på følgende måte:
1. Først stiller du helt ufarlige spørsmål som: Hvordan er mønsteret på sengetøyet ditt? Hvordan går sømmene i biltrekket ditt? Hvor mange stoler har du rundt kjøkkenbordet ditt?
2. Legg merke til øynene til vedkommende når de skal svare. For å svare på disse spørsmålene vil blikket gå opp til en av sidene. Ganske enkelt for å hente frem bilder fra bildebanken i hjernen.
3. Så kan du be vedkommende fortelle hvordan den ultimate drømmestranden ser ut.
4. Nå skal vedkommende fantasere. Da går øynene opp i motsatt retning. Nå har du kartlagt hvilken vei blikket flytter seg når vedkommende tenker på faktaopplysninger og når han eller hun henter informasjon fra sin egen fantasi.
5. Hvis du så spør din kjære: Hvor var du mellom klokken 18 og 19 i går? Da kan du ut fra hvilken retning blikket går for å se om han eller hun henter frem en fantasi eller om han fremkaller bilder fra gårsdagen. Hvis blikket går til fantasisiden, vet du at det kommer en løgn.
– Vær likevel forsiktig med å beskylde partneren for utroskap. Det kan jo hende han var ute for å kjøpe en fin gave til deg, sier Foyer.
Hukommelse styrer blikket
Kommunikasjonsrådgiver og forfatter Live Bressendorf Lindseth er enig i at det er viktig å kjenne folks naturlige kroppsspråk for å vite om de lyver.
- Men det er ikke så enkelt at man vet at noen lyver hvis blikket går til "fantasihjørnet". Det kan også være at vedkommende ikke husker helt, og må tenke seg om for å sette sammen bruddstykker fra hukommelsen til en logisk helhet, sier hun.
Lindseth advarer derfor mot å beskylde noen for å lyve kun basert på blikket.
- Da kan man ta feil, og det kan skape problemer for en selv, sier hun.
Følelsene avslører deg
Foyer hevder også at det er direkte forbindelse mellom følelser og ansiktet, og dette lar seg ikke øve bort.
Du kan øve deg på å se det. Men da må du følge veldig nøye med, for noen av uttrykkene varer bare et brøkdels sekund.
– Du kan for eksempel snakke veldig pent om en person, og bruke utelukkende rosende og positive ord, men ansiktet vil avsløre deg hvis du ikke kan fordra vedkommende. En liten rykning i leppen avslører deg. Når du trekker opp overleppen og blotter fortennene, som om to tråder ved neseroten trekker i overleppen, avslører du hva du egentlig føler for vedkommende, nemlig avsky. Hva som ligger bak krever grundigere undersøkelser selvsagt, derfor er det viktig å ikke trekke forhastede konklusjoner, understreker Foyer.
Å lyve er krevende
– Det er skikkelig hjernegymnastikk å lyve, for den forklaringen du kommer med må passe inn i en vev av andres observasjoner og på en tidslinje. Det krever faktisk så mye av hjernen at det ikke er kapasitet igjen til å klø seg på nesen, tromme med fingrene eller dra seg i håret.
Det er en utbredt misforståelse at de som lyver sitter urolig på stolen og egentlig viser tegn på at de vil flykte fra situasjonen.
– Nei, nei og atter nei. Han som sitter som en hjulvisp, han snakker sant, hevder Foyer.
Gjennom tollen
Alle som skal gjennom tollen ber en stille bønn om å slippe å bli stoppet. Ikke nødvendigvis fordi de har med for mye, men fordi alle har noe i kofferten de ikke ønsker å vise frem. Det kan være skitne truser, noen har kanskje sexleketøy eller en forferdelig uorden som de ikke for noen pris vil vise frem til fremmede mennesker.
Se også: Slik er den kvinnelige psykopaten
Når tolleren stopper en som blir sint, skyldes det at han blir irritert fordi alt må opp av kofferten og private ting vil komme for en dag.
– Han som har kokain i kofferten blir redd, og vil vise det umiddelbart, men kanskje bare i et brøkdels sekund. Når man blir redd, trekker ansiktet seg sammen, og det samme gjør pupillene. Men det er over før du vet ordet av det, forteller Foyer.
«Bløffen» om Susan Boyle
Vi husker det alle sammen, den berømte scenen fra Britain’s Got Talent (tilsvarende Norske talenter) der den middelaldrende kvinnen med stramme permanentkrøller og gørrkjedelig kjole slår pusten ut av et blasert dommerpanel idet hun åpner munnen og synger, nesten like vakkert som Elaine Paige.
Kamera går mellom henne og dommerpanelet. De var himmelstormende overrasket, hele sangen igjennom.
– Ren bløff, sier Daneel. De var ikke det minste overrasket. Når du blir virkelig overrasket, sperrer du øynene opp i et sekund, og så tar følelsene over. Men dommerne spilte overrasket i minutt etter minutt. De hadde selvsagt vært til stede under prøvene, og visste nøyaktig hva som kom. Men det var god TV. For alle unntatt oss som kan lese kroppsspråk, sier Foyer.
Lindseth mener overraskelsen godt kan være ekte.
– Men fordi dette er fjernsynsunderholdning, og dommerne vet det, kan det hende de spiller ut overraskelsen lenger enn de ville gjort i en naturlig situasjon, sier hun.
Se også: Slik ser du om hun flørter
Er han utro?
Hvis partneren din plutselig blir opptatt av å holde mobiltelefonen tett til kroppen, alltid i lommen, og med skjermen slik at du ikke kan se hvem som ringer eller sender melding, kan det være fare på ferde. Hvis det også dukker opp en ny kode på telefonen, kan det være smart å følge ekstra godt med, sier Daneel Foyer.
Er du selv utro, er endrede mobilvaner et tegn som også kan avsløre deg. Men det er én ting som avslører kvinner mer enn noe, ifølge Foyer.
- Kvinner maser ofte om et eller annet. Det er faktisk et tegn på at dere bryr dere. Og når dere bryr dere, er følelsene der. Den dagen dere slutter å mase, er det fare på ferde. Da har dere fokuset på noe annet, hevder Foyer.
Sinne kan avsløre
Lindseth råder folk som er ute etter å avsløre en utro parther, til å se etter en unormal reaksjon på en direkte konfrontasjon.
- Man må stille et direkte spørsmål. Og hvis partneren er uskyldig, og faktisk har jobbet overtid som han sier, så vil et slikt spørsmål føre til at han blir overrasket, forvirret og kanskje litt trist for at du kunne tenke det om ham. Men hvis han faktisk har vært utro, og ikke jobbet overtid, så vil ikke spørsmålet komme overraskende på ham. Da vil han gjerne reagere enten med et eksplosivt sinne, eller forsøke å le det bort. Blir partneren din veldig sint hvis du spør direkte, er det grunn til bekymring, sier Lindseth.
Se også: Slik avslører du sykelig sjalusi
Hun anbefaler å tenke nøye gjennom om man er klar for å få vite sannheten hvis man stiller direkte spørsmål om utroskap.
- Og kanskje vil han nekte, men man er overbevist om at han lyver. Hva vil du gjøre da? sier hun.
Moral
Det er ingen fasit på hvordan folk ser ut når de lyver, ifølge Lindseth. Det er svært individuelt hvor gode folk er til å manipulere.
- Det kommer også an på hvor viktig det er for den som lyver. Hvis det ikke betyr så mye, vil det være vanskeligere å avsløre. Men er det helt eksistensielle forhold som står på spill, som tap av ekteskap eller oppsigelse på jobb, så vil kroppsspråket være mer avslørende, forteller hun.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Slik gjenkjenner du en ekte psykopat
Dette avslører alle løgner

LØGN KROPPSSPRÅK UTROSKAP MIMIKK ANSIKTSUTTRYKK AVSLØRE LØGNERE

Å dele kunnskap og informasjon med hverandre, er maktmisbrukernes store skrekk. På den måten mister de som misbruker sin posisjon, sin egen makt. Derfor skal vi fortsette med akkurat det.

Psykopaten - uten samvittighet

"Jeg er en svært følsom person. Du kan ikke la være å bli glad i disse ungene" sa Genene Jones etter at hun hadde drept to spedbarn, og var under mistanke for drap på ytterligere ett dusin.
 

 

"Jeg er den mest kaldblodige jævel du noensinne kommer til å møte", sa Ted Bundi da han endelig ble arrestert.

 

Det siste utsagnet var antagelig så korrekt som det kunne blitt - og kunne kanskje vitnet om en eller annen form for selvinnsikt, hadde det ikke vært for at det bare var enda en tillært frase, fra en mann som klarte å voldta og drepe kanskje mer enn 100 unge jenter, nettopp på grunn av sin evne til å gi folk det de vil ha.

Psykopaten er sjarmerende, ofte svært sjarmerende, skriver Robert D. Hare i boka "Uten samvittighet", men selvinnsikt er det siste du bør forvente.

Tillærte fraser, bør du derimot vente deg mange av. I tillegg: Skuespill, store fakter, manipulering?

Møter du en prangende, selvhevdende, narsissistisk pratmaker, kan det godt være han er helt normal, fortsetter Hare, men en og annen alarmlampe bør lyse - for din egen del.

Når vi hører ordet psykopat, tenker vi kanskje på seriemordere, Ted Bundy fra virkeligheten eller Hannibal Lecter fra filmen - eller på Hitler og Stalin.

Men de aller fleste psykopater er ikke mordere. Takk og pris, tatt i betraktning at mellom to og tre prosent av menn tilfredsstiller denne diagnosen, og oppunder én prosent av kvinnene.

Men det betyr ikke at de ikke gjør skade, og det er det som er Hares poeng: Konemishandlere, familieterrorister, bigamister, svindlere, småtjuver, intrigemakere, plageånder, sykelige kranglefanter - de finnes overalt, og hundretusener av uskyldige ofre står igjen med ødelagte liv, ødelagt økonomi og ødelagt selvfølelse.

Det er disse "vanlige" psykopatene som utgjør den største trusselen mot folk flest, og som Hare forsøker å lære oss å gjenkjenne i boka "Uten samvittighet".

En psykopat kjennetegnes først og fremst av et avvikende følelsesliv, eller snarere mangel på et følelsesliv. Noen forfattere, som true crime-forfatteren Colin Wilson, har sammenliknet psykopaten med et voksent barn, en fireåring i en 30-årings ham. Hvilket noen og enhver kan se for seg som et monster.

Den virkelige psykopat er verre, for psykopaten har trekk du ikke finner selv hos en bortskjemt drittunge, det måtte eventuelt være hos en psykopatisk bortskjemt drittunge, for de fleste voksne psykopater har vært psykopatiske barn.

Psykopaten mangler ekte følelser, i hvert fall følelser for andre mennesker, men kjennetegnes av stormende grunnhet - de føler dypt på en overflatisk måte, sier Hare. Dette resulterer i aggresjon, utøvet uten evne til anger, skyldfølelse eller medfølelse. Hvem er disse menneskene?, tenker de kanskje, undrende: Og hvorfor skulle jeg bry meg?

Robert D. Hare er en anerkjent ekspert på området. Han har studert psykopater, både innenfor og utenfor murene i flere tiår, og utviklet i sin tid the "psychopathy checklist", et diagnostisk verktøy som benyttes over hele verden i forsøk på å finne ut hvem som er og hvem som ikke er.

- Jeg ville vært en idiot om jeg ikke tok det som var å ta, før de tar det fra meg, er et omkved. Hvilket sier noe om psykopatens virkelighetsforståelse: Verden er en kamp, og alle er like egoistiske som meg. Dette er en innsikt som kan lede tankene hen imot en biologisk forståelse av fenomenet.

For: Hva er egentlig en psykopat?

Hare forsøker å gi et bilde: Forestill deg en fargeblind. Han vet når det lyser grønt, og går - men aner ikke hvordan grønnfargen ser ut. Tilsvarende vet psykopaten at barn er noe man er glad i, og som andre synes det er fint at man elsker - men aner ikke hvorfor.

Derfor kan man bli servert utsagn, som de jeg siterte i ingressen.

På denne måten klarer Hare jobben sin. Han klarer å gi oss et bilde av hvordan en psykopat oppfører seg, hvilket er nyttig og skremmende nok. Men han klarer ikke å gjøre oss mye klokere i forhold til hvorfor han eller hun er slik.

Psykopati er en tilstand, men det er ikke galskap. Han vet at han skader deg, han vil det, og er strafferettslig tilregnelig. Så: Hva er han da?

Lider han av en hjerneskade? For mange er svaret ja, men slett ikke for alle. Ikke engang for flertallet.

Grovt sett finnes det en arv- og en miljøforklaring, og Hare faller klokelig nok ned på en blanding av disse. Men han misforstår biologien, karakteristisk for en psykolog av den gamle, sosialvitenskapelige skole.

Psykopatien kan nemlig forståes som en strategi. Ikke selvvalgt, men som en nærmest subkulturell genetisk strategi, en cheaterstrategi, som en biolog ville si - og forstå. Som en annerledes og lite beundringsverdig måte å klare seg i samfunnet på, et alternativ til den vanlige sosiale kontrakten alle vi andre lever etter. Det funker å stjele, lyve, skade og herske, så lenge ikke alle andre gjør det samme.

Suksessen er ikke stor, men stor nok til å holde tendensen i live. Blir det imidlertid for mange av dem, ville vi andre utviklet strategier for å utrydde dem - rått nok.

At Hare ikke har tatt de siste tiårenes sosiobiologiske forskning inn over seg - psykologer som Linda Mealy og Marney Rice har skrevet innsiktsfullt om dette - er en av de store svakhetene med Hares bok.

En annen er at jeg som leser blir sittende igjen med en rekke ubesvarte spørsmål: Er for eksempel psykopatien konstant i tid og rom? Vil en psykopat vite at han er psykopat? Er psykopatien svaret på det store spørsmålet, nemlig: Hva er ondskap?

Slik sett er boka god, men ikke glimrende.

Når vi legger til at den norske oversettelsen er den dårligste jeg noensinne har vært borte i - det finnes knapt en grammatisk riktig setning i hele boka, og det finnes noen skikkelige kalkuner, gjør det at jeg har problemer med å anbefale boka, selv om den opprørte meg. Det er ikke mange bøker jeg har tenkt så mye på de siste månedene.

Se også

Er de fleste psykopater menn?

Blodtørstige psykopater i nyhetene og på film er typisk menn. Men er det flere mannlige enn kvinnelige psykopater?

 
 
 

Se også kortnytt

Hjernen forbinder her, nå og nære venner

Hjernen bruker samme mekanisme for å skjønne avstand, både når det gjelder tid, rom og sosial tilknytning, ifølge ny forskning.

Undersøkelser av hjernen viser at det samme mønsteret av aktivitet i…

 
 
 
 
Click here
 
Click here
Click here
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Casino Spesialisten

er Norges største gratis casino

www.casinospesialisten.net

 

Hos Norske spilleautomater spiller du på spilleautomater direkte i webleseren

www.norskespilleautomater.com

Casinotopplisten:

Casino informasjon og 

Norske spilleautomater

Besøk

Forbrukslån Guide

og søk om forbrukslån, smålån og kredittkort rett i nettleseren. Lave renter, svar på dagen!

www.forbrukslånguide.no

 
 
 

Psykopater er ofte meget sentimentale. De regner derfor seg selv som følsomme mennesker, og blir gjerne oppfattet slik av andre også. Men sentimentalitet er en pseudofølelse, det er en erstatning for virkelige følelser og har sitt virkelige opphav i selvmedlidenheten. Sentimentalitet er sublimert selvmedlidenhet som blir transponert på objekter eller personer utenfor psykopaten selv. Dette er psykopatens eneste ekte mulighet til å komme på en slags sjelelig bølgelengde med sine medmennesker. Dessverre er sentimentaliteten bare en falsk følelse, som fordekker og fortrenger de virkelige følelser som burde vært der i stedet for. Men fordi mange mennesker ikke forstår sentimentalitetens egentlige natur blir denne ofte godtatt som bevis på psykopatens medmenneskelighet og evne til empati. Mange tror nemlig at psykopaten har stor evne til empati. De forveksler empati, altså evnen til å sette seg inn i andre menneskers situasjon på blant annet det følelsesmessige plan, med psykopatens nifse evne til med ett eneste øyekast å oppdage andre menneskers svakheter og dårlige egenskaper. Denne evnen har han øvd opp gjennom årelang trening i å studere sine motstandere og kartlegge deres psyke, og psykopaten blir derfor ofte mistatt for å være en stor menneskekjenner.

Sin evne til å gjenkjenne dårlige sider ved andre bruker han ofte til å erklære andre for psykopater. Psykopater elsker å dukke og kritisere, stigmatisere og demonisere andre og fremstille dem som onde mennesker. Og de er eksperter på å framstå som ofre! Ofte hevder de at de selv har vært utsatt for en psykopat, som har brutt dem ned og ødelagt deres liv. Alt er snudd på hodet i psykopatens forestillingsverden, og han er ofte en mester til å manipulere sine omgivelser slik at disse vender seg mot hans offer og støtter psykopaten. Mange psykopater lykkes i å lure uerfarne psykologer og andre terapeuter og gjøre disse til redskaper for seg selv.

Andre psykopater har passert det stadium der det er plass for sentimentalitet eller trang til å fremstille seg selv som ofre. Ofre er jo svake mennesker og slike mennesker foraktes av denne typen psykopater. Selvmedlidenhets-og offerforestillingene er byttet ut med kynisme og hardkokthet og vilje og lyst til å skade eller drepe andre mennesker, altså sadisme. Noen psykopater finner stor tilfedsstillelse i å være onde på denne måten, ved å tilføre andre mennesker lidelse.

Når mennesker som bedrar andre blir avslørt så synes dem forferdelig synd på seg sjøl,hvorfor i alle dager lot dem ikke vær å bedra da,dem har jo et valg,og hvorfor driver sånne folk med det samme omigjen hvis dem angrer så fælt ? Skrevet av Torill Erdal.

Politifolk skrev falske rapporter på ordre

Publisert 23.03.02 - 10:17, endret 25.02.03 - 13:26 (NTB)

To kriminaletterforskere ved Oslo politidistrikt skrev falske politirapporter etter påtrykk fra overvåkingspolitiet, skriver Dagbladet.

I rapportene står det at politiet fant et AG3-gevær, ammunisjon og sprengstoff under en ransakelse hjemme hos en høyreekstremist. Det er imidlertid ikke riktig.
 
Geværet, ammunisjonen og sprengstoffet ble nemlig overlevert politiet av en politiinformant, som var en venn av familien til høyreekstremisten.
 
I Oslo tingrett hevdet de tre politifolkene som ransaket leiligheten at de falske rapportene ble skrevet for å beskytte moren og broren til høyreekstremisten mot eventuelle represalier.
 
En av politifolkene, en betjent fra kriminalvakta ved Oslo politidistrikt, innrømmet i retten at han hadde skrevet beslagsrapporten etter ønske fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
 
- Dette er ikke bra, for å si det pent, sier visepolitimester Roger Andersen i Oslo politidistrikt i en kommentar.

Psykopatens drivkraft.

 

PSYKOPATENS DRIVKRAFT........ Den som velger å opptre psykopatisk leker seg med en farlig ild,fordi en psykopat sin drivkraft er løgn,og den type løgner som kan få dødelig utgang for de som er rundt dem..Den som velger å begynne med psykopatiske handlinger må vite at de kan risikere å ta et valg som de aldri vil velge seg ut av,for den psykopatiske makten er så sterk at ingen psykopat ønsker rive seg ut av den i sitt indre,en psykopat blir ofte skyld i manges ulykke og psykopatens hovedhensikt er å få makt på flest mulig om så det ender med at de dreper sitt offer......Psykopaten kan velge å bli normal,men vil ikke velge et normalt liv fordi løgnen gir han / henne mening...Veldig mange kriminelle er psykopater,men ikke alle psykopater er kriminelle,noen foretar seg mere skade på sine nærmeste uten å utføre synlige kriminelle handlinger,og noen er svært flittige og nøye i sitt arbeide,men utrolig slurvete i sitt private liv der ingen ser hvordan dem virkelig er....... Skrevet av Torill Erdal.