Verdi- valg. ( være hjemme med små barn)

Verdivalget at mammaer ønsker å være hjemme med barna,det mener noen at det går utover at andre må ta regningen for at mødre er hjemme med barn,men har folk tenkt over hvilke verdier det er at barn har kjærlige foreldre som ønsker å ta seg av barna sine og gi barna trygghet mens barna er små? De som kritiserer mennesker som er hjemme med barna må begynne å ta innover seg at barnas første leveår legger grunnlaget for viktige verdier i barnets liv,og hvis man tenker hvor mye sterkere rustet trygge barn er for å takle utfordringer i samfunnet så tenker jeg at det å gi barn omsorg i hjemmet i tidlige leveår vil spare samfunnet for enorme summer og kroner hvis man tenker over hvor mange barn som i dagens Norge ender opp rotløse fordi foreldre ikke har tid og interresse av å være hjemme med barn fordi tidens krav presser foreldre så til de grader ut av hjemmet og vekk fra barna allerede fra barna er babyer...... Oppsummering av mine ord må bli : Samfunnet blir spart for mange rotløse unger og ungdom ved å ha en trygg base hjemme med foreldre som tar seg tid til dem de første leveårene og ikke bare tenker jobb og suksess,la foreldre velge fornuftig for å gi barna en trygg og god start i trygge og gode hjem... Ta vare på barns leveår,for de leggger et viktig grunnlag for at barna kan utvikle seg til en viktig ressurs for arbeidslivets krav...., Skrevet av Torill Erdal.
 

 

JA TIL LIVET,NEI TIL ABORT....For meg som mamma til premature tvillinger som vi kjempet i nesten 3 måneder for at de skulle overleve ,en enorm kamp 24/7 i månedene på sykehuset,så er det veldig rar opplevelse å høre hvordan mange kjemper for å tillate og ta abort..Jeg fødte tvillingene og er ikke en dag i tvil om at de var ment for å leve,hvorfor skulle de ikke leve når de først ble skapt ? Ethvert liv er unikt og ment for å leve....... Hilsen Torill Erdal.
Starten på tvillingenes liv - juni 2006....
 

Barndomsåren.

”Barn behöver kärlek utan gränser

Ett hem där alla bryr sig om

Vårda ömt den gåva livet skänker

En gåva mera värd än gåvor utav guld

Barn behöver kärlek utan gränser

Kunna glädjas åt att bara finnas till

Ta vara på den tid vi har tillsammans

Barndomsåren kommer aldrig mer igen"

I en värld så hård och fylld av faror

Hörs rop på hjälp från många vilsna barn

Barn som fäller tårar av förtvivlan

Far så illa i sin ensamhet

Om vi ger lite mera av oss själva

Skapar trygghet och glädje i vårt hem

Tar vara på den tid vi har tillsammans

Kan barndomsåren bli de bästa i vårt liv

”Barn behöver kärlek utan gränser

Ett hem där alla bryr sig om

Vårda ömt den gåva livet skänker

En gåva mera värd än gåvor utav guld

Barn behöver kärlek utan gränser

Kunna glädjas åt att bara finnas till

Ta vara på den tid vi har tillsammans

Barndomsåren kommer aldrig mer igen"

 

 ( Dansebandgruppen Scandinavien synger denne så fint)

Fatherless Sons
Fatherless%20Sons
It's the epidemic that affects 24 million children in the United States. Get advice for fatherless sons, resources for fathers and find out how to make a difference.
 
 

 

 

Få barn på egne premisser?

 

 
 
 
 
 
side2 Foreldre

soljebergman

 

Hvorfor får vi barn?

13.11.2013 kl.12:28 75 kommentarer

 



En venninne av meg fortalte noe avskrekkende forleden:

I nabohuset har et par tre barn, en 5 åring og tvillinger på ett.

Hver dag 0530 skrus tven på....

0715 er de ute av huset alle sammen

1730 kommer de hjem. tven skrus på

I helgen står tven på absolutt hele dagen!!!!

Og barna er ikke ute!

 

Jeg vet jeg stiller meg for hugg når jeg spør: Hva skal vi med barn?

Hvorfor tar vi det enormt store valget å få barn?

Fordi det er en del av voksenlivet?

Fordi tanken er romantisk?

Fordi vi har genuint ønske om å formere oss?

Fordi det bare ble sånn?

Fordi samfunnet rundt oss sier at å få barn er fantastisk?

Ja hvorfor egentlig?



Mange får barn på barns premisser. De får barn og gjør det som kreves når man tar et slikt enormt stort valg. Ære være dem for det!

Men mange, i mine øyne får barn på egne premisser....og da skurrer det i mine ører.

Det å få barn er ikke så enkelt som jeg føler tendensen er flere steder i samfunnet idag.

Å få barn er kanskje det aller største valget vi tar i livet!

Selv om det er et valg de fleste av oss tar, og slik har det vært siden tidenes morgen....synes jeg at tanken og intensjonen  rundt det valget får for lite fokus.

Barna blir en del av "pakka" for et fullverdig liv.

De får ikke sin egen nisje der de og bare de blir satt i høysetet og får første prioritet.

Vi snakker så mye om oppdragelse, bra barnehage, bra skole osv.....Men når er det noen som gir barna stemmen som sier: Vi vil ikke bli oppdratt av barnehage og skole, vi vil ha mamma og pappa!

Foreldrene har hovedomsorgen for barna som det så pent heter...hvorfor lukker vi da øynene for det som mer og mer blir en sannhet at barnehage og skole har hovedomsorgen for barna våre.

Som eksempelet over virker det jo som foreldrene "låner" barna inneimellom, men resten av tiden "bor" de i barnehagen og på skolen.

Jeg får vondt i hjertet og dirrer av harme på samme tid.

Samfunnet har strukket det for langt!



De har nå "bearbeidet" småbarnsfamilier til å være overbevist at man klarer å være supermennesker; sjonglere superkarriere, foreldrerollen og parforhold-rollen på strak arm!

Og det er ikke den hele og fulle sannhet.

De sier at alt dette lar seg gjøre for samfunnet er bygget opp slik, gjennom likestilling, gode sosiale løsninger osv osv.....

Det er så provoserende, for de som definitivt ikke har vært med på denne "supre moderne tilretteleggingen" og som blir tapende part er barna!

Jeg må lufte noen ventiler nå, for jeg ser at neglisjering, det jeg kaller neglisjering av barn, får mer og mer aksept i samfunnet!

Da er jeg tilbake til at vi får ikke barn på barnas premisser men på våre egne, og det gir ikke barna den plassen og respekten de fortjener!

For samfunnet, for økonomien, lønner det seg å oppdra barn på denne måten, men her har vi helt glemt den stille stemmen, stemmen som ikke kan gjøre seg hørt, men som kan føles og sees, barnas stemme, barnas behov.....

Jeg vil også påpeke at vi lever i et samfunn hvor individet, individualitet og selvrealisering får utrolig mye fokus, det får mye positiv feedback og vi blir oppmuntret til denne type livsførsel. Og det er absolutt noe bra i det, men bare hvis vi ser hvor grensen for individualitet går!

Vi må skjønne at alt har sin tid, vi skal leve gjennom mange epoker i livet vårt, og selvrealisering på et høyt nivå er ikke mulig med små barn i huset spør du meg. Da må vi være så selvstendige at vi klarer å sette oss selv litt på sidelinjen, kalle en spade for en spade, arbeide for en sammenspleiset familie, og finne lommer til å være karriere- menneske, kjærester og alt det vi ønsker fra voksenverdenen.

Det har kostet meg mye å ta de valgene jeg har tatt, men livet er langt, og jeg vil ikke være i den gruppen som sier når jeg blir eldre: jeg angrer på at jeg ikke var mer sammen med barna, jeg angrer på at jeg ikke evnet å se hvor mye barna og oppdragelsen egentlig krevet av meg og at jeg overså dette.

Tenk hvis barna hadde en intellektuell stemme fra de var små, da hadde vi fått så ørene flagret!

Så gi barna litt ekstra kos idag, ta en pust i bakken og spør deg selv hvordan du egentlig vil leve, hvordan du egentlig vil være som oppdrager, og glem hva som er normalen, hva andre gjør og sier.....Lykke til med den selvstendige tanken!