Utdrag fra Aina Johnsens artikkel om " Morsrollen".

 


 Utdrag fra " Lekegrinda"

Den gode mor og det snille barn 
Artikkel av Aina Johnsen, 1. november 2004
Er dagens morsideal fremdeles Jomfru Maria med Jesus på fanget og et lykkelig smil om munnen, eller setter dagens samfunn andre krav til den gode mor? Hva skjer når moderne karrierekvinner møter morsrollen, og gir godt moderskap automatisk snille barn? Kan man i det hele tatt snakke om gode mødre og snille barn? Vi ser nærmere på hva juristene, psykologene og filosofene sier om dagens mødre.

Jeg var så visst ingen karrierekvinne da jeg fikk mitt første barn som 25-åring. Likevel ble overgangen et sjokk. Jeg skulle tilpasse meg situasjonen som mor, med et krevende barn og i et samfunn jeg knapt kjente igjen. Over natta var jeg blitt først og fremst mor for omverdenen. Krav og forventninger jeg knapt ante fantes ble trådt ned over skuldrene mine. Ammingen ble et mareritt, dagene ble kjedelige og barselgruppen oppfattet jeg som fordømmende. Aldri før hadde jeg møtt en slik konformitet. Her var det strenge krav til hvor full bleien kunne være, hvor rask du måtte være ute med gulpekluten og hvor lykkelig du måtte være som mor. En venninne av meg fortalte at det aldri hadde blitt så stille i en forsamling noen gang, som da hun fortalte barselgruppen sin at hun egentlig ikke trodde hun likte barnet sitt. Det var henne fremmed, og situasjonen var likeså. Nå elsker hun barnet sitt over alt på jord, men båndet mellom dem hadde en trang fødsel.


Den moderne morsrolle

Jeg følte meg som en dårlig mor. I håp om å finne gode svar gikk jeg til litteraturen, der jeg er vant til å finne gode svar. Svar fant jeg i mengder, men de spriket voldsomt etter som hvilken teoretiker eller hvilken epoke boken var skrevet i. Noen mente barnet skulle spise og sove på bestemte tider, andre mente like sterkt at rytmen skulle barnet bestemme selv. Noen mente ungen bare skulle få skrike fra seg når det ikke ville sove om kveldene, andre mente at man måtte ta opp barnet med en gang, ellers fikk det psykososiale problemer. Helsesøster var bare opptatt av at barnet fikk tran og pupp, alle andre problemer ville det ”vokse av seg”. Jeg gikk fra å være vellykket på alle punkter, til å være mislykket som mor, kjæreste og venninne. Siri Kvamme skriver om morsrollen som en diametral motsetning til karriererollen. Den moderne kvinnen er uegnet som mor, opplært som hun er til å sette selvrealisering først. Kvamme mener dagens kvinner har to valg; ”livet som mor” og ”livet i frihet”. Ally McBeal trekker hun frem som kroneksempelet på den frie kvinnen, med kafeliv, elskere og reising. Livet som mor er begredelig med jakt etter bleier i en kvalm tosomhet med liten voksenkontakt. Problemet er bare at kvinner vanskelig kan velge bort barn, mener etnolog Tone Hellesund. Siden kvinner ikke lengre trenger å velge mellom yrkesliv eller familieliv, virker jenter som bare har tid til jobb suspekte på utenverden. Idealet er å være både karrierekvinne, elskerinne, venninne og vellykket mor.

Om vi liker det eller ikke, er morsrollen knyttet tett opp mot husmorrollen. Selv om det klassiske husmorperioden var kort i Norge, fra 1950 til 1965, har den fremdeles mye å si for hvordan vil ser på familieliv og kjønnsroller i dag. Det er dette paradokset som møtte meg i barselgruppene for 6-7 år siden. Bollene burde være hjemmebakte, babytøyet burde være rent og bleiene skulle ikke være for tunge. Samtidig ser man at den milde og omsorgsfulle moren lett kan vippe over i sitt karikerte motstykke; nemlig den oppofrende og kvelende moren som har en altomfattende og kontrollerende omsorg for sine barn. Flere forskere, deriblant Helene Brembeck, viser at kvinner i ulike sosiale lag hater morsrollen, selv om de elsker ungene sine.

Jurist Gunhild Vehusheia har skrevet en interessant spesialoppgave om den juridiske konstruksjonen av den gode mor. Der har hun gått gjennom lover og avgjørelser for å finne dagens juridiske krav til den gode mor. Hun finner to forhold som mer enn noe annet preger den juridiske konstruksjonen av den gode mor. For det første er det ideen om at den gode mor er en likestilt mor, og likestilt betyr etter dagens målestokk at hun i bunn og grunn er lik mannen. For det andre er det ideen om at biologi, fremmet gjennom hensynet til barnets beste, er et grunnleggende premiss og argument i utviklingen av morskap. Dette gir moderne mødre store utfordringer. Vehusheia skriver at den gode mor anno 2004 deler barselpermisjonen med sitt barns far, helst 50/50, og den flinke mor arbeider fulltid. Vehusleia skriver: ”Ja, vi har kontantstøtteordning og tre pensjonspoeng for omsorgsarbeid i hjemmet. Men fremdeles er man avhengig av å ha levd et liv som heltidsarbeidende for å få slik uttelling at det gir kvinnen trygghet og valgfrihet. Og fremdeles er nesten alle andre signaler som rettes mot ”flinke jenter” at de må ta sin del av ansvaret og bli fulltids arbeidstakere.”

 

" Menneskeverd " av Torill Erdal.

Å si at "et foster ikke er et barn fra unnfangelsen " er like dumt utsagn som å si at "en halvferdig bil er skrap fordi den ikke er ferdig bygget"....alt starter et sted for å bli formet ferdig,også små barn.Uten starten så vil ikke barnet kunne bli utviklet ,starten er helt nødvendig for å bli et ferdig utviklet barn,det henger nøye sammen og ved å foreta abort så avsluttes starten på et menneskeliv som er mere verdt enn noe annet....... Skrevet av Torill Erdal.
 

Mannen har en viktig plass i samliv mellom kvinne og mann.

 

Da Adam lot Eva være alene i Edens hage så gikk det ikke så veldig bra,Adam burde vært nærmere Eva så hun kunne hatt en mann som ivaretok henne da hun møtte på slangen.....Dette synes jeg blir et bilde på hvor viktig det er for menn å ta vare på sine kvinner og ikke være uoppmerksom overfor kvinnen sin,men være tilstede for henne ,ikke minst når hun møter på prøvelser og fristelser.Mannen skal være der for kvinnen slik at hun ikke må ta vanskelige valg alene,men få hjelp til å trygt kunne slippe ende med å friste dem begge til å ta gale valg.....ord til ettertanke fra Torill Erdal.