1. - - - - - 

    Psykopater, psykisk terror og destruktive forhold.


    11 svar i denne tråden

    #1 Guest_velger å være anonym_*

    • Gjester
    •   --

    Skrevet 7. november 2006 - 15:45

    Jeg har hatt en psykopat i livet mitt, og det har slitt meg ut fysisk og psykisk. Jeg trenger råd på hvordan jeg kan komme meg videre i livet mitt... Begynner med å fortelle litt om hva jeg har gått gjennom..

    Jeg har hatt et langvarig og MEGET destruktivt forhold til noen . Jeg er heldigvis ute av det nå, men sliter ennå med ettervirkningene, og kunne være greit å dele min historie med noen anonymt, for ikke å sitte med alt dette alene. 

    I begynnelsen var det (som det ofte er) bare koselig. Han var hyggelig, sjarmerende, og jeg ble veldig forelsket i han. Jeg begynte å være med han mer og mer, og mistet etterhvert en del av kontaktnettet mitt fordi jeg bare var med han hele tiden. Tok litt tid før jeg skjønte at dette var bare en plan for å isolere meg fra omgivelsene mine.

    Han prøvde alltid å sette meg opp mot vennene og venninnene mine, og å få det til å virke som om ingen av de egentlig brydde seg om meg. Dette var selvfølgelig for å isolere meg slik at han kunne oppføre seg mot meg slik han ville. Han visste jeg hadde dårlig selvtillit og gjerne ikke stolte på folk, og dette utnyttet han ved å fremstille det som om alle andre (enn han selvsagt) ville meg alt vondt. Og jeg ville tro på det.

    Jeg ble mentalt terrorisert over lang tid, og han brukte den dårlige selvtilliten min til å få meg til å være lydig og føyelig. Han skjønte nok at han kunne overbevise meg om omtrent hva som helst, bare 

    Han fortalte meg ofte hvor dårlig jeg var i sengen, hvor mye mer sexy eksene hans hadde vært, hvor søte venninnene mine var +++ I tillegg ville han ha kontakt med disse på tomannshånd, og det var bare noe jeg måtte finne meg i. 

    Setninger som "haha ja du trodde vel du var spesiell" kunne bli brukt som middel for å latterliggjøre meg fordi jeg var så dum at jeg trodde at han brydde seg om meg.

    Han har også slått meg, uten noen god grunn annet enn at "jeg provoserte ham". Han unnskyldte seg heller aldri, men sto fast på at det var "min feil", et typisk kjennetegn på en psykopat. Det verste var likevel den psykiske terroren. Han spilte så mange spill, han nedverdiget meg, både alene og foran andre, og gjorde sitt ytterste for at jeg skulle føle meg jævligst mulig hele tiden. Han innrømmet også senere at han for eksempel hadde utnyttet da jeg var deprimert og jævlig redd for at vennene mine forlate meg, at han da hadde oppført seg (med vilje) sånn at jeg skulle gjøre alt sånn som han ville for at han ikke skulle bli borte. 

    Han kunne også finne på å "forsvinne", enten for å straffe meg (for noe jeg gjerne ikke visste jeg hadde gjort) eller bare for å demonstrere makten han hadde i forholdet. Oppførte jeg meg ikke pent, forsvant han. Mot slutten gikk jeg gjerne rundt og unnskyldte meg for ting jeg egentlig ikke visste hva var engang. I tillegg var jeg livredd for å provosere han, for jeg fryktet at han kom til å bruke vold igjen, han kom gjerne med trusler som jeg aldri var helt sikker på var fleip eller reelle. 

    Etter å ha holdt guarden oppe for mentale spill og manipulering så lenge klarer jeg ikke få den ned igjen og stole på folk. Jeg er fortvilet, for jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Innerst inne tenker jeg at alle tenker som han gjorde, at jeg var feit, stygg, ikke funket til noe, og at folk bare bruker meg når de trenger meg for et eller annet. Dette var nemlig det han klarte å overbevise meg om, og av og til når jeg er langt nede tenker jeg at han kanskje har rett.

    Dette ble langt, men var fantastisk godt å få det ut .... 

    Han er heldigvis ute av livet mitt nå. Er det noen som har noen liknende erfaringer eller tips til hva jeg kan gjøre for å prøve å komme videre i livet mitt?? 
    • 0

    #2 Thlom

    Bruker

    • Medlemmer
    • 13 445 innlegg
    •   21. mars 2002

    Skrevet 7. november 2006 - 15:58

    Du er ikke alene. Det er mange, alt for mange, som lever sammen med dominerende og destruktive partnere. Som oftest er det mannen i forholdet som er den dominerende og destruktive.

    Jeg kan gi deg et tips, oppsøk psykolog. Jeg kjenner andre som har opplevd lignende ting som deg, noen har opplevd mye verre ting enn det du forteller om også. De fleste har fått det bedre av å prate med psykolog. Det blir ikke nødvendigvis helt bra igjen, men du kommer deg et skritt videre. 
    • 0

    #3 Myrsnipa

    Bruker

    • Medlemmer
    • 376 innlegg
    •   30. august 2006

    Skrevet 7. november 2006 - 18:02

    Utrolig bra at du kom deg ut av det! Hadde selv en veninne med samme type partner. Psykisk terror. Han brøt henne ned, sa hun var feit, stygg, dårlig i senga osv. og når hun tok valget med å hive han ut, gråt han og sa at han ikke mente det, og hun tok han tilbake.. Slik fortsatte det.. Heldigvis kom hun seg ut av det.. Jeg blir så sint når jeg hører om voldelige forhold. Blir så provosert over at noen kan være så ufattelig langt bak må. Maksyke gærninger :mad: 

    Jeg tror jeg ville anbefalt en psykolog som kan hjelpe deg meg å bearbeide følelser og minner. Som Olsen anbefalte. Det hjelper godt! Er ikke psykologen god nok syns du, så bytt. Å ha venner du stoler på er viktig. Eller familie. Etterhvert vil det bli bedre, og du vil få en skikkelig kjæreste som du kan få tillit til. Og du kan legge det bak deg det fæle du har opplevd. Lykke til! 
    • 0
    If i had balls they would be bigger than yours

    #4 aspic

    Bruker

    • Medlemmer
    • 6 643 innlegg
    •   29. mai 2006

    Skrevet 7. november 2006 - 18:27

    Fint å høre at du kom deg ut av det! :)
    Om jeg hadde opplevd noe liknende hadde jeg absolutt oppsøkt psykolog. Det er jo bare en person du kan betro deg til på en skikkelig måte! Få ut følelsene, klarne opp i tanker osv. Du har vel egentlig tatt et stort steg bare om å snakke ut om det her.. =p 
    • 0
    An infinite number of mathematicians walk into a bar. The first one orders a beer. The second orders half a beer. The third, a quarter of a beer. The bartender says “You’re all idiots”, and pours two beers.

    #5 Juliess

    Bruker

    • Medlemmer
    • 7 011 innlegg
    •   12. juli 2006

    Skrevet 7. november 2006 - 18:57

    Du er absolutt ikke alene om å ha hatt det sånn. Eksen min dro det aldri så langt som å bli fysisk, men han også terroriserte meg psykisk, lenge, uten at jeg egentlig reagerte på det. 
    Jeg vet ikke hva det er, men noen mennesker må bare bevise at de har "makt" over andre, på helt syke måter. Det gjelder vel både menn og kvinner. Jeg vet ikke grunnen, og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det heller. 

    Jeg opplevde noe av det samme som du beskriver. I begynnelsen var alt bra, og jeg var nyforelska, naturligvis. Han var hyggelig, vi koste oss og alt det som hører med i begynnelsen. Og jeg begynte å miste mitt sosiale nettverk. Jeg var tidligere en person som ofte ble invitert med på ting, en som folk valgte å snakke med, var morsom.. Alle sånne ting. Men de forsvant, og jeg ble bare sittende inne sammen med ham. Han var kresen på flere områder, og jeg føyde meg alltid etter hans smak og meninger. Ville han ikke se den filmen jeg ville leie, så fikk han bestemme. Han var ekstremt kontrollerende, sjalu, manipulerende, og hadde flere personligheter. Med andre til stede var han drømmekjæresten, og i enkelte perioder var alt bra. Men han hadde også mange veldig negative trekk som sakte men sikkert tok piffen ut av meg og forandret meg.

    Jeg fikk f. eks ikke lov til å ha noe særlig guttevenner. Han sa jo selvfølgelig aldri det rett ut, men han ga sterkt uttrykk for hva han syntes om at jeg sendte meldinger med kompisene mine, eller valgte å være sammen med noen andre enn han en dag (da ble det selvfølgelig rabalder, og derfor valgte jeg å heller være sammen med han, for da slapp jeg unna bråket).
    Jeg, som ikke er feit på noen som helst måte, fikk beskjed om å passe på kroppen min og trene mer. Jeg fikk heller ikke "lov" å bruke den ene buksa mi, for det hadde jeg tydeligvis ikke lår til. 
    Han fikk fnatt om jeg hadde håret bak ørene eller i strikk, fordi han mente jeg hadde store ører. Og han fikk jo omtrent anfall om jeg hadde sånne små hår på toppen av hodet som stod ut. Dessuten var han ganske hysterisk på kviser. Dette fikk meg til å føle meg stygg veldig ofte vi var sammen.
    Jeg mener et forhold skal få deg til å føle deg verdt noe, ikke som en stygg og feit dritt som ingen liker eller vil ha kontakt med.
    Vi kranglet nesten hele tiden, men fremdeles holdt jeg ut. Han brydde seg jo om meg og var glad i meg....? Ikke sant..?
    ..........
    Han fikk meg, som din eks fikk deg til, til å unnskylde meg for ting jeg ikke engang hadde gjort. Han var flink til å flørte med andre, både edru og i fylla, men det ble helvete om jeg gjorde det samme. JEg vet ikke hvor mange netter jeg grein meg i søvn fordi vi hadde kranglet. Han sa aldri unnskyld, det var det jeg som måtte gjøre samme hva som hadde skjedd (...eller ikke skjedd).
    Jeg var livredd for å gå fra han, for hvem skulle bry seg om meg da? Det var vanskelig, og det tok meg lang tid. 

    Som du kanskje skjønner, så er du ikke alene om dette. Vet ikke om jeg kan si "heldigvis," men.
    Det høres ut som om du kan trenge hjelp til å komme deg videre, jeg vet av erfaring at det er greit å ha noen å snakke med. Velg noen du føler at det fungerer å snakke med, det er ikke alltid følelsen av å snakke med psykolog er like god. Hvertfall jeg trenger å snakke med noen jeg føler brr seg, som f. eks bestekameraten min (han fikk forresten ikke komme i bursdagen min, fordi vi hadde klina i åttende).
    Som aspic sa.. det krever noe å skrive det her, så du er i det minste et skritt på vei! Og det er bra. Det er en kanal å få det ut på, så gjelder det å få snakket med noen ansikt til ansikt også.

    For meg tar det tid å komme over det her, det vet jeg, for jeg sliter fremdeles med ting som henger igjen (nervøsitet, smått angst i sosiale sammenhenger, lav selvtillitt og en del negativ tankegang). Men det blir jo gradvis bedre. Så jeg ønsker deg masse lykke til, og bare ta kontakt om du føler for det :) 
    • 0

    #6 Πεισιθάνατος

    Bruker

    • Medlemmer
    • 1 871 innlegg
    •   6. november 2004

    Skrevet 7. november 2006 - 20:17

    Venninna til kjæresten min har litt av det samme problemet. Eksen hennes var egoistisk og hensynsløs. Han sa nedsettende ting om henne (visstnok bare for å tulle). Om hun tapte i et spill, kunne han finne på å si "Åh, du er så dum!". Ja, dette kan selvfølgelig være en tøysete kommentar, men han gjorde det alt for ofte, slik at hun begynte å tro litt på det. Og han ville ikke holde opp. Han sa også andre ting om henne som ikke akkurat styrket selvfølelsen hennes. Hun er snill som et lam, og hun kunne fortelle hva han gjorde mot henne til sine venninner, men da de prøve å snakke henne litt til fornuft, forsvarte hun ham. Hun ville at forholdet skulle fungere. Tidligere i sommer/høst slo de opp. Han hadde spurt henne på telefonen om hva hun syntes om sexlivet deres. Hun svarte at hun var fornøyd, men det var tydeligvis ikke han. Han sa rett ut at det var for kjedelig - at hun ikke ville ofte nok - og at han ville gjøre det slutt. Litt senere ble de sammen igjen, for hun ville at forholdet skulle fungere, men nå har hun innsett at det ikke gjør det. For litt siden hadde han ringt henne og sagt at en jente hadde begynt å kline med ham på en konsert. Han påsto at han ikke hadde returnert det, men han hadde bare fremført et kaldt unnskyld og ikke noe mer. Derfor ble det til at hun slo opp med ham fordi hun innså at han ikke gadd å gjøre noe for forholdet. Nå er hun innstilt på å ikke ha et forhold med ham mer.

    Slike folk fortjener ikke noen å være sammen med. 
    • 0
    Jeg er for tiden en lite aktiv bruker.

    #7 Guest_Guest_*

    • Gjester
    •   --

    Skrevet 7. november 2006 - 23:22

    Eg vil anbefalle deg å ta kontakt med en psykolog. Det holder til samen med sykehuset i ditt fylke. Forklar situasjonen og snakk med en psykolog. Han kan du dele tankene med og hjelpe deg videre :) 
    • 0

    #8 SimDaDim

    Bruker

    • Medlemmer
    • 1 088 innlegg
    •   10. desember 2004

    Skrevet 7. november 2006 - 23:51

    Tøft gjort av deg trådstarter å fortelle historien din her. Håper du får masse gode svar, og at du får det livet du fortjener tilbake. Ønsker deg alt godt på veien, og håper du kommer deg vidre her i livet! 
    • 0
    Det praktiske forran det pene
    • <a href="http://www.diskusjon.no/index.php?app=core&module=reports&rcom=post&tid=660357
Store beslag med narkotika i norske fengsler.... Koko,,,,, på tide å gjøre noe med dette problemet? Det er jo sykt med narkotika i fengsler når folk blir dømt for det på utsiden av fengslet....hva er vitsen med fengsel og dommer da hvis fengslene er fulle av narkotika og fanger som koser seg med dritten..på tide med endring av dette syke systemet ......skrevet av Torill Erdal.

Marius Reikerås skriver :
Vi får stadig høre fra våre folkevalgte politikere at de ikke har anledning til å gripe inn i enkeltsaker, da det er domstolens område. Rart da at domstolene ikke har problemer med å gripe inn hos lovgiver, ved å tilsidestte lover de ikke er komfortable med.

 

- Flere år med unnlatelsessynder
dagbladet.no
Norsk fengselsvesen er i krise. Det er for mange kriminelle og for få fengselsceller.
  • - Da jeg overtok som justisminister og fikk den fulle oversikt over hva som var gjort for å få flere fengselsplasser, trodde jeg ikke der var mulig, sier Anders Anundsen.
    Liker ·  ·  · 5 · for 22 minutter siden · 
     
     
  • Tenk om man hadde klart å ha en "helhetlig tankegang rundt hele strafferettskjeden" også tidligere?? Fint med en Statsråd som tar problemet på alvor...bare gi regjeringen litt tid.
    Liker ·  ·  · 1 · for 37 minutter siden · 

     

     
     
Politimann: Slår Frimurer-alarm
dagbladet.no
Etter vel 40 år som politimann slår Roy Riksvold alarm. Han mener det er betenkelig at ansatte i påtalemyndigheten er medlemmer av frimurerlosjen.
Liker ·  ·  · for 14 minutter siden · 

 

 

 Birger Hjeltnes delte dette stykket og jeg synes det er så viktig at flest mulig stopper opp og tenker over dette som er skrevet her om det uskyldige mennesket Christoffer,la oss aldri glemme,la oss alle tørre å bry oss......ikke vente og la barn eller voksne lide slik Christoffer gjorde,la oss aldri glemme.......

 
ØYNENE TALER....
Et par triste øyne har fulgt meg i flere år.
Med ujevne mellomrom dukker de opp i aviser og på TV.
Sjelden har øyne fått meg å føle så intenst og mye.
Hver gang jeg ser disse øynene, kjenner jeg at jeg fylles av
uendelig tristhet, sinne, sorg, oppgitthet, fortvilelse -
hvordan kan en mor, hvordan kan voksne mennesker, naboer, skole, bekjente - ha unngått og se disse øynene?
Det er til å gråte av. Forferdes av.
En pen ung gutt som ble 8 år.
Lyslugget, men ikke glad.
Han smiler ikke - og hvordan kunne han!
Den verden han kjente var en verden i ondskap, slag og smerte.
En slik verden kaller ikke på smilet.
Hans verden var fylt av frykt, angst og redsel.
Så skræmmende grusom at selv gråten blir skremt bort.
Øynene ler ikke - men de tør heller ikke gråte.
- Christoffer - 8 år!
Den siste julen fikk han besøke bestemoren sin på julaften,
fikk en fin bil som han sa han ble glad for - uten å juble.
Da han skulle hjem spurte han bestemoren pent om han ikke kunne la julegaven bli igjen hos henne.
- "Hvorfor det?" undret bestemoren, "var han ikke glad for bilen?"
"Joda, men kanskje noen kunne ødelegge den hvis han tok den hjem"
--
Senere kom det fram at stefaren slo i stykker Christoffers leker og brente de i peisen.
Men det var ikke det eneste som ble slått i stykker i Christoffers liv.
Den lysluggede 8 åringen med de triste øynene, ble skamslått, pint og plaget i sitt eget hjem. De siste dagene så kraftig at han ble påført et 17cm langt kraniebrudd, store hodeskader og stygge skader på armer og ben.

8 år gammel slapp Christoffer fri fra det smertehelvete han hadde levd i i flere år. Han døde 2dre februar 2005.
Ikke stille og fredfullt i sitt eget hjem med sine nærmeste rundt seg.
Han døde skambanket og i smerte hjemme hos sine nærmeste som var de som gjorde han alt vondt. Alene. Smertelig alene.
--
Når jeg ser disse øynene må jeg kjempe mot gråten.
Hvordan kan mennesker slå og pine ihjel en guttunge.
Hvordan kan andre overse armbrudd, blåmerker - og ikke minst disse øynene.

8 års fengsel for et 8 års gammelt liv.

Jeg ønsker de i tillegg alt vondt, like mye smerte og uutholdelighet som de ga Christoffer! Enda er det ikke straff nok!
- Og hvis det finnes en himmel, håper jeg Christoffer har fått en hedersplass der - etter å ha opplevd et helvete på jord. 

Det gjør vondt hver gang jeg møter øynene på bildet, det river i sjelen. Så vond og brutal kan verden være, så grusomme kan menneskene være - og jeg føler et desperat og fortvilet ønske om å se skyggen av et smil, et glimt av håp i disse øynene. Men alt jeg ser er et åtteårig blikk som ikke forstår hvorfor verden og de rundt ham er så slemme mot han... 
- Så ille er Christoffers verden at han er redd for å ta med julegavene inn i den - for de kan bli ødelagt.
Selv ble han slått ihjel.    ( delt fra Birger Hjeltnes)
Nylig hørte jeg det bli sagt på tv: " Den som har drevet med sex-trakassering synes jo det er så tøft nå som det kom frem". Da må jeg spørre: " Hva er det da for jenta han trakkasserte" ? , "skulle hu liksom bare tie og tåle og bli trakkassert " ? , "Tenker ikke han mere på hvor tøft hun har det enn å synes synd på seg selv " ? " Det er jo tross alt han selv som har stelt i stand alt sammen,burde han ikke da glemme seg selv og ha regnet med å bli avslørt " ? Tror virkelig alle som sex- trakasserer at de skal få holde på med det uten at offer noen gang sier fra ? Er virkelig den som sex-trakasserer så sikker på å ha så makt at han trodde ikke offer ville sagt fra? ,Det er jo hele greia at offer mere og mere må bli trygge på å kunne si fra ,det er det viktigste av alt i alle ting........ Skrevet av Torill Erdal.
 

 

Ungdom havner oftest i luksusfella
ta.no
PORSGRUNN: Stadig flere går i luksusfella – og ungdom rammes hardest og oftest. Antall gjeldssaker i Porsgrunn og Skien økte betraktelig i fjor. Mange lar det skure å gå for bare noen få tiere.
  •  viaTelemarksavisa
    Veldig mange later som de har mye penger og bruker masse penger ved å betale med masse kort,og det sies at mange reiser på ferie til dyre steder med luxus og det virker som dem er så rike,men bak den ytre rikdommen skjuler mange hemligheter om at den ytre rikdommen blir til stor gjeld som de ikke klarer å håndtere fordi de bare skal nyte livets glade dager og vil ikke tenke på at det skal tilbakebetales og vips,så blir luxus til gjeldshelvete som dem ikke ville tenke på før det ble en evig kamp daglig...... Skrevet av Torill Erdal.