Vond erfaring som ble til en viktig historie fra virkeligheten.

SKOENE DINE.

DA SKOENE DINE TRÅDTE OVER DØRSTOKKEN MIN FØRSTE GANG,

Den gang så trodde jeg at det var glede i å slippe inn deg og dine sko,jeg trodde glede var med dine trinn.

Du fikk komme helt inn til meg og mine barn.Ja helt inn til det innerste i meg og mine to barns hjerter som jeg var mamma til fra før jeg traff deg.

Jeg trodde virkelig det var trygt å slippe føttene dine innenfor.

Det er jo føttene som tråkker innenfor,ja de samme føttene som ikke ville gå når du påførte smerte og utrygghet.

Du hadde fått føttene på innsiden og da følte du deg berettiget til å gjøre som du ville mot dem du sa at du elsket over alt på jord.

Det ene paret med sko sto her da du ble tvunget til å forlate stedet som du okkuperte.

Du hadde gjort det om til ditt territorium hvor du kunne plage hvem som helst når det passet deg,mente du.

Da du var her og alt var utrygt pga deg og skoene dine som tok plass i gangen ,de var hele

tiden  en påminnelse om at du var innenfor,ikke utenfor.

Da du måtte forlate stedet du okkuperte hvor all dramatikken utspant seg pga deg,stedet

du okkuperte var ment som et trygt hjem.

I dette hjemmet lovet du å ivareta både en kone og etterhvert fire barn,hjemmet som du laget om til en krigs- sone ..

Da du ble tvunget ut mot din vilje mistet du makten på tross av at et par sko sto igjen ,og jeg

ville ikke fjerne skoene dine før jeg fikk skrevet historien om hva du har ødelagt i livet vårt ved at 

skoene dine fikk tråkke over vår dørstokken og inn i vårt hjerte og hjem.

Nå slipper jeg grøsse pga dine fottrinn fordi skoene dine er tomme.

Uten føttene dine lager ikke skoene dine lyder som forteller meg at du nærmer deg.

Du tråkker aldri over min dørstokken mer,noe som gjør at hjemmet ikke blir et sted du mere

kan okkupere.

JA ,FOR AllTid ER JEG FRI FRA DINE FoTTRINN og nå er historien skrevet så i dag kan jeg kaste 

skoene dine så er jeg kvitt dem også for alltid,så de slipper minne meg på det skremmende som 

er med dine trinn .

Du er ute av huset for alltid og jeg opplever aldri mere at du eller dine sko kommer innenfor 

min dørstokk noen gang igjen.....

Forfattet av Torill Erdal.

Diktet mitt :


"JEG ER INGEN MANNEHATER"

Folk kaller meg for mannehater,
men de jo så mye tillater ,
så de som her kaller meg det 
de får meg virkelig til å le ,
for jeg har ei hatet en eneste mann,
har bare prøvd å forstå hva det går av han ,
som bruker sin makt til å slå ,
der mener jeg grensa må gå.
For ingen er født til å pines,
det syns jeg oppriktig må sies.
Gud har jo her gitt meg forstand 
til å forstå at både kvinne og mann 
er født med så stor en verdi
så jeg vil ikke la alle menn svi 
for urett som noen har gjort,
 jeg aldri vil glemme det bort
men kan ikke straffe enhver
for det noen skadet meg her.
Jeg vil bare ikke at fler
skal plages av urett noe mer ,
for ingen fortjener vel her
 å bli slave av menns maktbegjær.

Dikt forfattet av Torill Erdal.
Torill Erdal design. www.torilla.org